Norge er rammet av nok en alvorlig digital sikkerhetshendelse.
Denne gangen er det Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad som er utsatt for et cyberangrep.
Angrepet rammet et system som brukes til langt mer enn vanlig administrasjon. Tilskuddsportalen brukes av organisasjoner over hele verden til å søke om norske bistandsmidler og sende inn informasjon og dokumentasjon knyttet til prosjektene sine.
Portalen har vært i bruk siden 2017 og har 20.614 registrerte brukere fordelt på 12.511 organisasjoner. Nå kan navn og e-postadresser til alle disse brukerne være berørt.
Angriperne brukte 27 kompromitterte kontoer
Det vi foreløpig vet om angrepsmetoden er spesielt interessant.
Angriperne skal ha skaffet seg tilgang ved å logge inn gjennom 27 kompromitterte brukerkontoer.
Norad oppdaget innbruddet 30. oktober og kontaktet senere eierne av de kompromitterte kontoene.
Tilskuddsportalen ble stengt etter at hendelsen ble oppdaget.
Det er foreløpig ikke offentlig kjent hvordan innloggingsopplysningene til de 27 kontoene ble kompromittert, eller hvor lenge angriperne hadde tilgang til systemet.
Dermed gjenstår flere sentrale spørsmål.
Var brukerne utsatt for phishing?
Var passord gjenbrukt fra tidligere lekkasjer?
Var det andre svakheter i autentiseringen?
På nåværende tidspunkt er det ikke grunnlag for å konkludere med hvilken metode som ble brukt.
20.614 brukere kan være berørt
Omfanget gjør likevel hendelsen alvorlig.
Tilskuddsportalen har 20.614 registrerte brukere fra 12.511 organisasjoner globalt. Norad undersøker nå hvilke opplysninger angriperne faktisk har fått tilgang til.
Navn og e-postadresser til registrerte brukere kan være kompromittert.
I tillegg vet Norad at søknader og tilhørende dokumenter fra minst tre organisasjoner utenfor Norge er berørt. Det kan vise seg at flere organisasjoner er rammet etter hvert som etterforskningen gir et bedre bilde av hendelsen.
Det gjør situasjonen mer alvorlig enn en tradisjonell lekkasje med bare navn og e-postadresser.
Søknader til bistandsprosjekter kan potensielt inneholde langt mer sensitiv informasjon.
Personer i konfliktområder kan være eksponert
Det kanskje mest alvorlige aspektet er hvem opplysningene kan handle om.
Norad har ikke kunnet utelukke at angriperne kan ha fått tilgang til navn på personer som arbeider eller oppholder seg i konfliktområder og autoritære stater.
Det gjør risikobildet helt annerledes.
For en norsk bruker kan en lekket e-postadresse hovedsakelig føre til høyere risiko for phishing og svindel.
For en person tilknyttet journalistikk, menneskerettighetsarbeid eller sivilsamfunn i et autoritært land kan informasjon om en forbindelse til et norsk-finansiert prosjekt potensielt være langt mer sensitiv.
Det er derfor ikke bare størrelsen på lekkasjen som teller.
Hvem opplysningene gjelder kan være minst like viktig som hvor mange som er berørt.
Norad betegner hendelsen som alvorlig
Torger Kjeldstad, direktør for digitalisering i Norad, omtaler hendelsen som alvorlig.
Norad har etablert kriseledelse og arbeider med eksterne cybersikkerhetseksperter for å skaffe et fullstendig bilde av angrepet og hvilke data angriperne faktisk fikk tilgang til.
Dette er viktig fordi første fase etter et datainnbrudd ofte handler nettopp om å forstå omfanget.
Det kan være relativt enkelt å konstatere at uvedkommende har logget inn.
Det langt vanskeligere spørsmålet er:
Hva gjorde de etterpå?
Man må blant annet undersøke hvilke kontoer som ble brukt, hvilke data som ble åpnet, om informasjon ble lastet ned og hvor lenge angriperne hadde tilgang.
Datatilsynet, NSM og politiet er varslet
Hendelsen er rapportert til flere sentrale norske myndigheter.
Norad har varslet:
- Politiet
- Datatilsynet
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM.
NSM har ifølge rapporteringen uttalt at angrepet har trekk som ligner andre nylige cyberangrep, men de publiserte opplysningene identifiserer ikke noen bestemt trusselaktør.
Det er derfor for tidlig å si hvem som står bak.
Et spesielt interessant mål
Tilskuddsportalen er et interessant mål nettopp på grunn av typen informasjon systemet håndterer.
Norad arbeider med norsk utviklings- og bistandspolitikk over hele verden.
Portalen brukes både av Norad og Utenriksdepartementet til å motta søknader om støtte til bistandsprosjekter.
Prosjektene kan berøre sensitive områder som journalistikk, menneskerettigheter, helse, konfliktsituasjoner og humanitært arbeid.
Dermed kan informasjonen potensielt ha verdi utover vanlig økonomisk kriminalitet.
Så langt finnes det imidlertid ingen offentlig dokumentasjon som knytter hendelsen til statlige aktører eller etterretning.
En slik kobling bør derfor ikke antydes før myndighetene eventuelt presenterer bevis.
Kompromitterte kontoer viser hvorfor identitet er blitt sikkerhetskritisk
At angriperne kom inn ved hjelp av 27 kompromitterte kontoer illustrerer samtidig en større utvikling innen cybersikkerhet.
Angripere trenger ikke alltid finne en spektakulær teknisk sårbarhet.
Hvis en gyldig brukerkonto blir kompromittert, kan angriperen i mange tilfeller fremstå som en legitim bruker.
Det gjør beskyttelsen av digitale identiteter stadig viktigere.
Passord alene har lenge vært utilstrekkelig for særlig sensitive systemer.
Tiltak som moderne flerfaktorautentisering, overvåking av mistenkelige innlogginger, risikobasert tilgangskontroll og streng styring av brukerrettigheter kan redusere risikoen betydelig.
Et cyberangrep kommer sjelden alene
Selv etter at angripernes direkte tilgang er stengt, kan konsekvensene fortsette.
Stjålne navn og e-postadresser kan brukes til å utvikle langt mer troverdige phishingangrep.
Dersom angriperen i tillegg kjenner organisasjonens navn eller informasjon om en faktisk søknad, blir meldingen enda mer overbevisende.
En falsk e-post kan for eksempel hevde at mottakeren må:
- bekrefte informasjon i en tilskuddssøknad
- logge inn for å se status
- laste ned ny dokumentasjon
- bekrefte bank- eller kontaktopplysninger
- åpne et vedlegg fra en samarbeidspartner.
Dermed kan ett vellykket innbrudd brukes som utgangspunkt for neste.
Hva bør berørte brukere gjøre?
Norad arbeider med å varsle de registrerte brukerne og organisasjonene som er kjent berørt.
Personer med konto i portalen bør være ekstra oppmerksomme på uventede meldinger som tilsynelatende kommer fra Norad, Utenriksdepartementet eller samarbeidende organisasjoner.
Vær spesielt oppmerksom på e-post
Dersom angriperen allerede kjenner navn, e-postadresse og organisasjon, kan phishingmeldingen fremstå langt mer troverdig enn vanlig spam.
Ikke bruk lenken i meldingen
Dersom du får en e-post som ber deg logge inn, bør du gå direkte til den offisielle tjenesten i stedet for å følge en uventet lenke.
Bytt gjenbrukte passord
Dersom samme passord er benyttet på flere tjenester, bør passordet erstattes med unike passord.
Bruk flerfaktorautentisering
Der det er tilgjengelig bør MFA aktiveres, helst med løsninger som er mer motstandsdyktige mot phishing enn tradisjonelle SMS-koder.
Angrepet kommer på et alvorlig tidspunkt
Hendelsen skjer samtidig som norske sikkerhetsmyndigheter advarer om et kraftig økt digitalt trusselnivå.
NSM opplyste nylig at antallet vellykkede cyberoperasjoner mot norske virksomheter har tredoblet seg i løpet av det siste halve året. Cybersikkerhetsrisikoen i Norge er vurdert til HØYT.
Forsvarssektoren, forsvarsindustrien, romsektoren, kritisk infrastruktur og leverandører til virksomheter som er viktige for nasjonal sikkerhet trekkes spesielt frem.
Norad-angrepet kommer dermed ikke i et vakuum.
Det føyer seg inn i et trusselbilde hvor norske offentlige og private virksomheter møter stadig mer digital aktivitet.
Flere store norske sikkerhetshendelser på kort tid
For norske virksomheter er dette også en påminnelse om hvor forskjellige cyberangrep kan være.
IO24 har nylig omtalt datalekkasjen hos Amadeus, som påvirket blant andre Norwegian og Berg-Hansen.
I den saken var problemet knyttet til en ekstern teknologileverandør.
Hos Norad peker de foreløpige opplysningene i en annen retning: angriperne skal ha benyttet kompromitterte legitime brukerkontoer for å komme inn.
De to hendelsene illustrerer to av virksomhetenes største utfordringer:
Du må beskytte dine egne brukere og identiteter.
Men du må også håndtere risikoen hos leverandørene du er avhengig av.
20.614 brukere er ikke det viktigste tallet
Overskriften vil naturlig nok handle om de mer enn 20.000 brukerne som kan være berørt.
Men det mest alvorlige aspektet ved hendelsen kan vise seg å være innholdet i informasjonen.
Dersom eksponeringen bare omfatter navn og e-postadresser, er én type tiltak nødvendig.
Dersom angriperne har hentet ut store mengder søknader og dokumentasjon om prosjekter, samarbeidspartnere eller mennesker i utsatte områder, blir konsekvensene potensielt langt større.
Eksterne sikkerhetseksperter skal nå bidra til å avklare nøyaktig hvilke data angriperne fikk tilgang til.
Inntil den analysen er ferdig, er dette kanskje det viktigste å forstå:
Cyberangrepet mot Norad handler ikke bare om hvor mange poster som kan være lekket. Det handler om hvor sensitive opplysningene bak disse postene faktisk er.