Ansatte i Nammo brukte Grok til å bygge en KI-app. Men en svakhet i Grok Build gjorde informasjon tilgjengelig gjennom nettadresser som sikkerhetsforskere kunne finne. Hendelsen reiser et større spørsmål for norske virksomheter: Hva skjer med bedriftsdata når ansatte begynner å bygge apper med generativ KI?
En omfattende internasjonal politiaksjon har rammet infrastrukturen bak tre alvorlige skadevare-nettverk. 235 servere og 257 domener ble beslaglagt eller tatt ned, samtidig som etterforskerne fant 6,4 millioner sett med stjålne innloggingsopplysninger.
KI-assistenter har på rekordtid blitt en del av utviklernes hverdag. De skriver kode, analyserer prosjekter, leter etter feil og får stadig større tilgang til utviklingsmiljøet. Nettopp derfor blir de også interessante for angripere. En kompromittert utviklerkonto eller et KI-verktøy med for vide rettigheter kan i verste fall åpne veien fra kildekoden og helt inn i virksomhetens produksjonssystemer.
Cyberangrep er ikke lenger bare et problem for IT-avdelingen. Når stadig større deler av samfunnet er koblet sammen digitalt, kan et vellykket angrep ramme alt fra betaling og kommunikasjon til transport, strømforsyning og vareflyt. Norske sikkerhetsmyndigheter mener situasjonen nå krever handling.
Kunstig intelligens gjør ikke bare virksomheter mer effektive. Teknologien kan også gjøre det raskere, billigere og enklere å gjennomføre digitale angrep.
Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) advarer nå om at utviklingen innen kunstig intelligens kan gi langt flere aktører muligheten til å gjennomføre cyberangrep. Når avanserte KI-modeller blir stadig kraftigere og lettere tilgjengelige, kan terskelen for å angripe norske virksomheter bli betydelig lavere.
En telefonsamtale fra sjefen har tradisjonelt vært vanskelig å forfalske. Kunstig intelligens utfordrer denne tryggheten. KI-genererte stemmer, bilder og video gjør at norske virksomheter må tenke nytt om hvordan betalinger, passord, sensitive opplysninger og andre kritiske handlinger godkjennes.
Norge har høy kompetanse og betydelige ressurser, men klarer fortsatt ikke å holde følge med nabolandene på cybersikkerhet. I TEK Norge sin nordiske benchmark for 2026 havner Norge på sisteplass for andre år på rad. Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at bare 31,5 prosent av norske virksomheter har dokumenterte rutiner for IKT-sikkerhet.
Alle norske kommuner må stressteste egen digital sikkerhet og gjennomføre tiltak for å lukke sårbarheter i systemene sine. Det er den klare beskjeden fra digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen, justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Cyberangrepene mot norske virksomheter blir både raskere og mer avanserte. Likevel har mange små og mellomstore bedrifter begrenset beredskap dersom systemene plutselig blir kryptert, kundedata stjålet eller Microsoft 365-kontoer overtatt. Det mest alvorlige er ikke nødvendigvis mangelen på sikkerhetsprodukter, men at mange virksomheter aldri har øvd på hva de faktisk skal gjøre når angrepet treffer.
Nasjonalt cybersikkerhetsorgan og politiet roper varsku: Norske virksomheter står overfor en markant endring i trusselbildet. Mens nasjonale myndigheter har oppjustert cyberrisikonivået til HØYT, avslører ferske undersøkelser at flertallet av norske små og mellomstore bedrifter stiller uforberedt. Hva skjer egentlig når angrepet ikke lenger er et scenario på et papirark, men en kryptert skjerm på mandag morgen?
Personopplysninger fra norske flyreisende kan ha kommet på avveie etter et datainnbrudd hos den globale reiseteknologileverandøren Amadeus. Norwegian og Berg-Hansen har varslet Datatilsynet, mens Nasjonal sikkerhetsmyndighet har varslet relevante virksomheter og departementer. Blant opplysningene som kan være eksponert er navn, kontaktinformasjon, reisedetaljer og i enkelte tilfeller passinformasjon.
Et omfattende cyberangrep mot Norads tilskuddsportal kan ha eksponert navn og e-postadresser til samtlige 20.614 registrerte brukere. Angriperne kom inn gjennom 27 kompromitterte brukerkontoer, og dokumenter fra minst tre organisasjoner er også berørt. Særlig alvorlig er muligheten for at opplysninger om personer som opererer i konfliktområder og autoritære stater kan ha kommet på avveie.