Det moderne skipet er blitt svært avhengig av satellitter.
GPS og andre globale satellittnavigasjonssystemer brukes ikke bare til å vise et punkt på et elektronisk kart. Pålitelige posisjons- og tidssignaler inngår i en rekke maritime systemer og blir stadig viktigere etter hvert som skipene blir mer digitaliserte og automatiserte.
Problemet oppstår når satellittsignalene ikke lenger kan stoles på.
Jamming kan overdøve signalet og gjøre satellittposisjonering utilgjengelig.
Spoofing kan være enda vanskeligere å håndtere. Da sendes falske eller manipulerte signaler som forsøker å få mottakeren til å beregne feil posisjon eller tid.
Det er nettopp denne utfordringen Norse Navigation forsøker å løse.
Norske sensorer skal avsløre manipulasjonen
Selskapet utvikler såkalte high-integrity navigasjonssensorer for kommersielle fartøy som opererer i krevende maritime miljøer.
Ambisjonen er ikke bare å registrere at GPS-signalet har forsvunnet.
Teknologien skal kunne oppdage jamming og spoofing, motvirke angrepet og opprettholde en posisjon som fartøyet kan ha tillit til, ifølge selskapets egen beskrivelse av teknologien.
fremhever også bruk av uavhengige og verifiserte posisjonskilder for å redusere avhengigheten av konvensjonell GNSS alene.
Det er et viktig prinsipp.
Dersom skipets digitale systemer blindt stoler på ett posisjonssignal, kan et manipulert signal føre til at systemet opptrer som om fartøyet befinner seg et annet sted enn det faktisk gjør.
Har systemet flere uavhengige datakilder, kan det i større grad kontrollere om informasjonen faktisk gir mening.
Jamming og spoofing er to forskjellige trusler
Det er viktig å skille mellom metodene.
Ved jamming sendes radiostøy eller andre forstyrrelser som overdøver de svake signalene fra navigasjonssatellittene.
Konsekvensen kan være at GPS-mottakeren ikke lenger klarer å beregne en posisjon.
Spoofing er mer subtilt.
En angriper eller annen signalkilde presenterer mottakeren for falske satellittsignaler. Systemet kan dermed tro at det fungerer normalt samtidig som posisjonen eller tiden er feil.
For mannskapet kan sistnevnte potensielt være vanskeligere å oppdage.
Et system som tydelig melder «ingen GPS» varsler brukeren om problemet.
Et system som viser en tilsynelatende troverdig, men feil posisjon, stiller langt større krav til kontrollmekanismene.
Testet mot ekte forstyrrelser på Andøya
Den norske teknologien har allerede vært gjennom en interessant praktisk test.
I september deltok Norse Navigation på Jammertest på Andøya. Selskapet opplyser at produktene der ble validert mot reelle jammere og spoofere.
Jammertest er et kontrollert testmiljø hvor satellittbasert navigasjon bevisst blir forstyrret og manipulert.
I 2026 deltok rundt 300 eksperter fra mer enn 20 land, og testingen ble gjennomført ved Bleik på Andøya.
Formålet er nettopp å finne svakhetene mens situasjonen er kontrollert, i stedet for å oppdage dem når teknologi blir utsatt for reell signalforstyrrelse.
Bak testaktiviteten står aktører som blant andre Statens vegvesen, Nkom, Forsvarets forskningsinstitutt, Kartverket, Justervesenet, Direktoratet for romvirksomhet og Avinor.
ESA har gått inn i prosjektet
Det kanskje viktigste tegnet på at teknologien beveger seg videre fra utvikling til kommersiell anvendelse kom i begynnelsen av november.
European Space Agency, ESA, har inngått avtale med Norse Navigation om å ta selskapets sensorer videre gjennom maritim sertifiseringstesting og kundevalidering. Prosjektet finansieres gjennom NAVISP, ESAs innovasjonsprogram for navigasjon, etter en utlysning fra Direktoratet for romvirksomhet.
Det er et viktig steg.
I skipsfarten holder det ikke nødvendigvis at teknologien fungerer under en demonstrasjon.
Navigasjonsutstyr som skal brukes om bord på kommersielle fartøy må møte strenge krav, og sertifisering blir derfor sentralt dersom teknologien skal tas bredt i bruk.
Henrik Foss, administrerende direktør og medgründer i Norse Navigation, beskriver målet som å bygge beskyttelse mot jamming og spoofing inn i navigasjonsutstyret skip allerede er pålagt å ha om bord, uten ekstra bokser eller skjermer på broen.
Vil unngå enda en boks på skipsbroen
Denne delen av strategien er interessant.
En mulig løsning på et nytt sikkerhetsproblem er å legge til enda et separat system.
Men det gir også økt kompleksitet.
- Flere systemer betyr potensielt:
- flere enheter,
- flere leverandører,
- flere integrasjoner,
- mer vedlikehold,
og flere komponenter som kan svikte.
beskriver i stedet en integrert navigasjonsplattform som skal redusere behovet for separate systemer samtidig som fartøyet får mer robust navigasjon.
For skipsoperatørene kan dette bli viktig dersom beskyttelse mot GNSS-forstyrrelser etter hvert går fra å være et spesialbehov til en forventet del av navigasjonsutstyret.
Særlig viktig når skipene blir mer autonome
Behovet blir potensielt enda større med utviklingen av autonome og fjernstyrte fartøy.
På et tradisjonelt skip finnes mennesker på broen som kan oppdage at noe ikke stemmer.
Et erfarent mannskap kan sammenligne elektronisk posisjon med radar, visuelle observasjoner og andre navigasjonskilder.
På et autonomt eller fjernoperert fartøy kan denne kontrollmekanismen være annerledes.
Norse Navigation peker nettopp på at pålitelig posisjon blir grunnleggende for autonome og fjernstyrte fartøy, fordi det ikke nødvendigvis finnes en navigatør på broen som fysisk oppdager at posisjonsinformasjonen er feil.
Da blir spørsmålet om dataintegritet kritisk.
Det holder ikke at fartøyet har en posisjon.
Systemet må også kunne avgjøre om posisjonen er til å stole på.
Fra oppstart til tre produktvarianter på under ett år
Utviklingen har gått raskt.
ble etablert i Trondheim i november 2025. På under ett år har selskapet utviklet tre varianter av maritime navigasjonssensorer.
Ifølge opplysninger fra SpareBank 1 SMN gjengitt av Skipsrevyen, har selskapet gått fra idé til produksjonsklart design og gjennomført omfattende tekniske tester.
Selskapet har også fått inn en strategisk investor, etablert samarbeid med maritime systemleverandører og startet prosessen mot typegodkjenning.
I tillegg etableres et nytt produksjonslokale på 150 kvadratmeter.
Vant 1,4 millioner kroner
Teknologiselskapet fikk også betydelig oppmerksomhet etter finalen i Fremtidens verdiskaper 2026.
vant både hovedprisen og publikumsprisen og sikret seg totalt 1,4 millioner kroner fra SpareBank 1 SMN.
Fem selskaper deltok i finalen, som ble arrangert i Trondheim 5. november.
Prispengene skal blant annet brukes i forbindelse med sertifiseringsarbeidet og oppbygging av varelager.
Men fra et IO24-perspektiv er gründerprisen egentlig sekundær.
Det interessante er problemet selskapet forsøker å løse.
En del av en større sikkerhetsutfordring
Satellittnavigasjon ligger skjult under svært mange moderne tjenester.
GPS og andre GNSS-systemer brukes innen blant annet:
- skipsfart
- luftfart
- veitransport
- kartlegging
- presisjonsmåling
- tidsdistribusjon
- telekommunikasjon.
Under Jammertest på Andøya testet eksempelvis Kartverket hvordan jamming og spoofing påvirker flyfotografering og laserskanning. Nøyaktig tid er kritisk fordi hver lasermåling skal kobles til korrekt posisjon og tidspunkt.
Det viser at konsekvensen av satellittforstyrrelser kan gå langt utenfor et navigasjonskart som viser feil posisjon.
Norge kan ha et spesielt godt utgangspunkt
At teknologien utvikles i Norge er interessant av flere årsaker.
Norge har en omfattende maritim næring, betydelig skipsfart, krevende farvann og sterke teknologimiljøer innen både maritim sektor og satellittnavigasjon.
Samtidig har norske myndigheter og forskningsmiljøer bygget opp et aktivt testmiljø rundt GNSS-forstyrrelser på Andøya.
opplyser dessuten at selskapet har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, Direktoratet for romvirksomhet og European Space Agency.
Kombinasjonen av maritime kunder, testmuligheter og romkompetanse kan gi norske teknologimiljøer et interessant utgangspunkt i et marked som sannsynligvis blir viktigere.
Fremtidens navigasjon kan ikke stole blindt på GPS
Det kanskje viktigste poenget er likevel større enn én norsk oppstartsbedrift.
Satellittnavigasjon er blitt så stabil og tilgjengelig at systemene våre over lang tid har blitt bygget rundt en forventning om at GPS fungerer.
Den forventningen utfordres nå.
beskriver selv dagens maritime situasjon som en verden hvor GNSS-jamming og spoofing øker langs sentrale skipsruter, samtidig som kommersielle fartøy fortsatt er sterkt avhengige av GNSS for posisjon, kurs og tid.
Fremtidens navigasjonssystemer må derfor ikke bare være nøyaktige når GPS-signalet er korrekt.
De må kunne oppdage når signalet ikke er til å stole på.
Og helst kunne fortsette å levere sikker navigasjonsinformasjon etterpå.
Det er nettopp denne overgangen Norse Navigation forsøker å posisjonere seg for.
Hvis selskapet lykkes gjennom sertifiseringsfasen og teknologien tas i bruk om bord på kommersielle fartøy, kan en liten norsk teknologibedrift fra Trondheim ende opp med å løse et problem som blir stadig viktigere for skipsfarten langt utenfor norskekysten.