Google skrur av AI som standard i skolen – men skaper ny strid om Google-søk

Google gir skolene større kontroll over kunstig intelligens. Fra 2027 skal flere AI-tjenester være deaktivert som standard for skoleadministrerte elevkontoer. Men måten Google kobler AI og søkemotoren sammen på har samtidig utløst kritikk og spørsmål om hvor stor makt teknologigiganten har fått i skolen

Kunstig intelligens har på rekordtid blitt en del av elevenes digitale hverdag. Nå gjør Google en betydelig endring i hvordan selskapets tjenester skal fungere for elever.

For skoleadministrerte K-12-kontoer skal tjenester som Gemini, NotebookLM, AI-funksjoner i Google Classroom og Google Search i utgangspunktet være slått av. Skolens administratorer må aktivt bestemme hvilke tjenester elevene skal få tilgang til. Endringene skal etter planen begynne å rulles ut i 2027.

På papiret betyr dette mer kontroll for skolene.

Men saken har en komplisert side.

Vanlig Google-søk og AI henger sammen

Et av de store spørsmålene har vært om en skole kan tillate tradisjonelt Google Search, men samtidig fjerne AI-genererte svar som AI Overviews.

Ifølge Google er søk og AI blitt så tett integrert at skolene ikke nødvendigvis kan skille disse funksjonene slik mange lærere kunne ønske.

Chris Phillips, visepresident og leder for utdanning i Google, forklarte at «Search and AI are deeply integrated». Rapporteringen beskriver derfor et dilemma der skoler som vil unngå AI i selve søkeresultatene, også risikerer å måtte begrense elevenes tilgang til Google-søk.

Det kan få stor betydning.

For mange elever er Google-søk en grunnleggende del av skolearbeidet, både for å finne kilder, undersøke problemstillinger og samle informasjon.

Kritikk mot Googles makt i skolen

Endringene har også utløst politiske reaksjoner.

Kritikere mener Google har fått en så sterk posisjon i utdanningssektoren at selskapet i praksis kan påvirke hvordan skolene forholder seg til kunstig intelligens.

CBS News omtaler blant annet kritikk fra Zohran Mamdani, som anklaget selskapet for å bruke sin sterke markedsposisjon til å presse AI inn i offentlige skoler. Også tidligere FTC-leder Lina Khan har rettet kritikk mot koblingen mellom Googles dominerende søkemotor og AI-tjenestene.

Problemstillingen er prinsipielt interessant:

Hvem skal egentlig bestemme hvordan AI brukes i klasserommet, skolen eller teknologileverandøren?

Google vil gi skolene kontroll

Google argumenterer på sin side for nettopp det motsatte: at endringene skal gi skoleledere bedre kontroll.

Selskapet sier at beslutningen kommer etter dialog med blant annet skoler, lærere, forskere og myndigheter. Målet er at administratorene skal kunne bestemme hvilke AI-produkter som passer inn i skolens pedagogiske strategi.

Dette er også årsaken til at tjenestene skal være deaktivert som standard framfor automatisk tilgjengelige.

Det er dermed læringsstedet, gjennom administratorene, som må gjøre et aktivt valg.

AI skal ikke bare gi eleven svaret

Samtidig fortsetter Google satsingen på AI i utdanning.

En sentral del er såkalt Guided Learning, der kunstig intelligens i større grad skal fungere som en digital veileder.

Tanken er at AI ikke bare skal produsere et ferdig svar, men hjelpe eleven gjennom en læringsprosess.

Ifølge Forbes har Google blant annet vist til foreløpige resultater fra et randomisert forsøk sammen med University of Tokyo. Der skal elever med tilgang til Guided Learning ha forbedret testresultatene med 8,1 prosentpoeng, mot 5,3 prosentpoeng for elever som brukte konvensjonelle ressurser.

Resultatene er interessante, men de løser ikke den større diskusjonen rundt AI i skolen.

Hva skjer med kildekritikken?

Diskusjonen handler nemlig om langt mer enn juks.

Tradisjonelt skolearbeid innebærer gjerne at eleven:

  1. søker etter informasjon
  2. undersøker flere kilder
  3. sammenligner påstander
  4. vurderer troverdigheten til kildene
  5. trekker egne konklusjoner

Med AI-genererte sammendrag kan flere av disse trinnene skje før eleven selv besøker en eneste nettside.

Det er en av grunnene til at AI Overviews i søkemotorer skaper en helt annen pedagogisk utfordring enn en separat chatbot.

Hvis AI flytter inn i selve søket, forsvinner også noe av skillet mellom å lete etter informasjon og å få et ferdig bearbeidet svar.

Dette kan også bli aktuelt i Norge

Selv om den aktuelle endringen gjelder Googles opplegg for K-12-elevkontoer, illustrerer saken en problemstilling norske skoler også må forholde seg til.

Det handler ikke bare om hvorvidt elever skal få bruke Gemini, ChatGPT eller Microsoft Copilot.

Spørsmålet blir stadig oftere hvilke AI-funksjoner som allerede er bygget inn i programvaren eleven bruker.

Søkemotorer, nettlesere, kontorpakker og læringssystemer får stadig mer generativ AI integrert direkte i produktene.

Dermed blir «vi bruker ikke AI» vanskeligere å praktisere enn det høres ut som.

IO24 mener: Dette handler om mer enn én AI-knapp

Googles beslutning viser hvor vanskelig skillet mellom tradisjonelle digitale tjenester og kunstig intelligens er i ferd med å bli.

For noen år siden kunne en skole bestemme seg for ikke å bruke en bestemt chatbot.

I dag bygges AI inn i søk, dokumentverktøy, nettlesere og læringsplattformer.

Diskusjonen fremover kommer derfor neppe bare til å handle om hvorvidt elever skal bruke AI.

Den viktigere diskusjonen blir hvem som skal kontrollere AI-en de bruker, hvilke funksjoner som kan slås av, hvordan elevdata behandles, og om skolen faktisk kan velge bort teknologien uten samtidig å miste andre sentrale digitale tjenester.

Det er en debatt både skoleledere, foreldre og norske myndigheter bør følge nøye.

Les også

AI / KI Skal vurdere konsekvensen av KI for grunnleggende sikkerhetsinteresser AI / KI Norge og Storbritannia inngår strategisk KI-allianse: Skal løfte sikkerhet og felles teknologiutvikling AI / KI Hva skal Norge egentlig bli gode på innen kunstig intelligens? AI / KI Apple vil gjøre Siri til en ekte AI-agent: Skal kunne gjøre jobben for deg