Norge skal få ny nasjonal KI-strategi: Skal stake ut kursen etter ChatGPT-revolusjonen

Norges første nasjonale strategi for kunstig intelligens ble lagt frem i 2020, før ChatGPT og dagens generative KI-bølge endret teknologilandskapet. Nå mener regjeringen at utviklingen har løpt fra den gamle strategien. En helt ny nasjonal KI-strategi skal etter planen legges frem i første halvår 2027.

Kunstig intelligens har på få år gått fra å være spesialisert teknologi til å bli en del av arbeidslivet, offentlig sektor og hverdagen til millioner av mennesker.

Nå skal Norge forsøke å definere hvordan landet skal møte neste fase.

Regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal KI-strategi som skal gi en felles retning for norsk KI-politikk. Strategien skal omfatte både offentlig og privat sektor, samtidig som den skal ta for seg Norges rolle i det internasjonale arbeidet med kunstig intelligens.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen peker på hvor raskt teknologien har utviklet seg.

«KI berører nå alle samfunnsområder. Teknologien er svært kraftig, og utviklingen går veldig raskt.»

Regjeringens vurdering er derfor at Norge trenger en ny og mer helhetlig kurs.

Den norske KI-strategien er fra en annen tid

Den gjeldende nasjonale strategien for kunstig intelligens ble presentert i januar 2020.

Det høres kanskje ikke spesielt lenge siden ut. I KI-verdenen er det imidlertid nesten en annen tidsalder.

Strategien kom flere år før generativ kunstig intelligens og store språkmodeller fikk den utbredelsen teknologien har i dag. Regjeringen peker selv på at utviklingen har gått vesentlig raskere enn strategien fra 2020 tok høyde for.

Siden den gang har tjenester basert på avanserte språkmodeller fått millioner av brukere, og KI-systemer kan nå brukes til blant annet programmering, analyse, tekstproduksjon, forskning, kundebehandling og automatisering av stadig mer komplekse arbeidsprosesser.

Det har også gjort spørsmålene langt større enn bare hvor effektiv teknologien kan bli.

Sikkerhet, personvern, makt og kontroll

Den nye strategien skal ikke bare handle om hvordan Norge kan bruke mer KI.

Regjeringen peker på sikkerhet, personvern, trygghet, makt og kontroll som sentrale problemstillinger i den nye KI-virkeligheten.

Dette blir trolig noen av de vanskeligste avveiningene i norsk KI-politikk.

På den ene siden kan kunstig intelligens gi store produktivitetsgevinster og gjøre både offentlige og private virksomheter mer effektive.

På den andre siden blir samfunnet stadig mer avhengig av noen få svært store teknologiselskaper og modellleverandører.

Valg av teknologi og leverandører kan derfor utvikle seg fra å være ordinære IT-beslutninger til å bli strategiske spørsmål om digital suverenitet.

Anskaffelser24 har blant annet omtalt hvordan regjeringen ser spørsmål om regnekraft, kraftbruk, leverandøravhengighet og kompetanse som beslutninger Norge nå må ta for lang tid fremover.

Norge bygger samtidig KI-infrastruktur

Arbeidet med strategien skjer ikke isolert.

Regjeringen har allerede etablert KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet, samtidig som det arbeides med nasjonal KI-infrastruktur, norske språkmodeller og tilgang til regnekraft.

Dette kan bli viktig.

Dersom norske virksomheter skal kunne utvikle og bruke avanserte KI-løsninger, er tilgang på regnekraft, data, kompetanse og gode norske språkressurser sentrale forutsetninger.

Spørsmålet blir samtidig hvor mye Norge skal bygge selv, hva som skal skje gjennom europeisk samarbeid og hvor mye av infrastrukturen som fortsatt skal kjøpes fra internasjonale teknologileverandører.

KI-regulering kommer parallelt

Norge skal samtidig gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Regjeringen trekker selv frem dette som ett av tiltakene som allerede er satt i gang på KI-området.

Dermed må strategien fungere i et landskap hvor Norge ikke står alene.

Europeiske regler vil legge viktige rammer for hvordan KI kan utvikles og brukes, mens de største og mest avanserte modellene i stor grad utvikles utenfor Norge.

Det gjør internasjonalt samarbeid til en sentral del av strategien.

De kraftigste KI-modellene blir eget tema

Særlig interessant er regjeringens oppmerksomhet rundt såkalte frontier models, altså noen av de mest avanserte KI-modellene.

Den nye strategien skal sette retning for Norges internasjonale samarbeid rundt styringen av slike modeller.

Dette viser hvor raskt KI-politikken har endret karakter.

I 2020 handlet mye av diskusjonen om hvordan kunstig intelligens kunne tas i bruk på en ansvarlig måte.

I dag handler debatten også om hvordan stadig mer autonome og kapable modeller skal kontrolleres, hvem som skal ha ansvar når systemene gjør feil, og hvordan misbruk skal begrenses.

Nå kan nordmenn påvirke strategien

Arbeidet er fortsatt på et tidlig stadium.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet inviterer innbyggere, næringsliv, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og offentlig sektor til å komme med skriftlige innspill.

Innspillsfristen er 20. november 2026.

Departementet ber særlig om svar på tre spørsmål:

  1. Hva bør være Norges ambisjonsnivå på KI?
  2. Hva er utfordringene og behovet?
  3. Hva bør være de viktigste strategiske prioriteringene og tiltakene?

Innspillene skal være på inntil to sider og vil bli publisert på regjeringen.no.

Det betyr at den norske KI-strategien ennå ikke er ferdig definert.

Arbeidslivet blir sentralt

KI-strategien skal også ses i sammenheng med hvordan teknologien endrer arbeidslivet.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har allerede inngått en egen KI-avtale med mål om at teknologien skal bidra til økt produktivitet og vekst, samtidig som omstillingen skal være rettferdig og forskjellene holdes små.

Det kan bli et av de viktigste områdene fremover.

Spørsmålet er ikke lenger bare om kunstig intelligens vil påvirke norske arbeidsplasser.

Det handler i stadig større grad om hvordan.

KI-agenter og mer autonome systemer kan etter hvert automatisere hele arbeidsprosesser som tidligere krevde at mennesker flyttet informasjon mellom en rekke forskjellige systemer.

Det kan gi betydelige produktivitetsgevinster, men samtidig endre kompetansebehovet i norske virksomheter.

Kampen om KI-kompetansen

En nasjonal strategi må derfor også handle om mennesker.

Norge konkurrerer allerede internasjonalt om teknologer, forskere og andre personer med avansert KI-kompetanse.

Samtidig trenger langt flere arbeidstakere grunnleggende forståelse av hvordan teknologien kan brukes sikkert og effektivt.

KI-kompetanse kan derfor bli like mye et spørsmål om videreutdanning av eksisterende arbeidstakere som om utdanning av nye KI-spesialister.

En strategisk mulighet for Norge

Norge kommer neppe til å konkurrere med verdens største teknologiselskaper om å bygge de aller største generelle KI-modellene.

Men det betyr ikke at Norge mangler kort på hånden.

Sterke offentlige datasett, høy digitalisering, relativt høy teknologitillit, norske språkressurser og kompetente forskningsmiljøer kan gi Norge muligheter innen spesialiserte løsninger.

Det kan blant annet gjelde helse, energi, maritim sektor, offentlig forvaltning og industri.

Utfordringen blir å gå fra pilotprosjekter til løsninger som faktisk tas i bruk i stor skala.

2027 kan bli et viktig KI-år

Den nye nasjonale KI-strategien skal etter planen presenteres i første halvår 2027.

Frem til da skal regjeringen samle innspill fra blant annet næringslivet, offentlig sektor og akademia.

For Norge kommer strategien på et tidspunkt hvor kunstig intelligens beveger seg svært raskt fra eksperimentell teknologi til kritisk digital infrastruktur.

Derfor vil det kanskje viktigste spørsmålet ikke være hvorvidt Norge skal satse på KI.

Det spørsmålet er allerede avgjort.

Det interessante blir hvor offensivt Norge tør å satse, hvilke områder landet ønsker å kontrollere selv, og hvor grensene skal trekkes mellom innovasjon, sikkerhet og regulering.

Les også

AI / KI Skal vurdere konsekvensen av KI for grunnleggende sikkerhetsinteresser AI / KI Norge og Storbritannia inngår strategisk KI-allianse: Skal løfte sikkerhet og felles teknologiutvikling AI / KI Hva skal Norge egentlig bli gode på innen kunstig intelligens? AI / KI Apple vil gjøre Siri til en ekte AI-agent: Skal kunne gjøre jobben for deg