Når noen dør, etterlater personen seg ikke bare familie og venner.
Det følger også en omfattende administrativ prosess.
Bankkontoer må kartlegges. Gjeld må undersøkes. Eiendommer og kjøretøy må identifiseres. Forsikringer må finnes, og arvingene må ta stilling til hvordan dødsboet skal gjøres opp.
Tidligere har mye av dette krevd kontakt med flere banker, offentlige etater og andre virksomheter.
Nå skal langt mer kunne gjøres samlet digitalt.
Digitalt dødsbo er rullet ut til alle norske tingretter. Dermed kan arvinger over hele landet få tilgang til tjenesten dersom tingretten vurderer at det aktuelle dødsboet kan behandles gjennom løsningen.
Samler informasjonen på ett sted
Digitalt dødsbo ligger i Altinn og skal gi arvingene en samlet oversikt over den avdødes økonomiske situasjon.
Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvordan dødsboet skal håndteres.
I løsningen kan arvingene blant annet finne:
- siste skattemelding
- saldo og transaksjoner på bankkontoer
- eiendommer
- landbrukseiendommer
- registrerte kjøretøy
- livsforsikringer
- pensjonsforsikringer
- registrerte ektepakter fra etter 1981
- veiledning om selve skifteprosessen
De fleste norske banker kan nå vise kundeforhold gjennom Digitalt dødsbo.
Over 70 banker er koblet på
Utrullingen har skjedd gradvis.
Så sent som i august var bare 10 av landets daværende 28 tingretter koblet til løsningen. Målet var at samtlige skulle være på plass i løpet av 2026.
Det målet er nå nådd.
Alle tingrettene kan nå benytte Digitalt dødsbo.
Samtidig deler mer enn 70 banker informasjon gjennom løsningen. I tillegg er 11 leverandører av livs- og pensjonsforsikringer koblet til.
Det er avgjørende for at løsningen faktisk skal være nyttig.
En digital portal har begrenset verdi dersom arvingene fortsatt må kontakte alle bankene og forsikringsselskapene manuelt.
Jo flere datakilder som kobles inn, desto mer komplett kan oversikten over dødsboet bli.
Nesten 19.000 digitale dødsbo er allerede opprettet
Selv om den landsdekkende utrullingen nettopp er fullført, har løsningen allerede vært mye brukt.
Nesten 19.000 digitale dødsbo er opprettet.
Fra august og frem til den landsdekkende utrullingen hadde mer enn 11.500 unike arvinger logget seg inn i løsningen.
Tallene viser samtidig hvor stort behovet er.
Omtrent 40.000 mennesker dør hvert år i Norge. Etter hvert dødsfall kan det være flere arvinger som må forholde seg til den økonomiske og juridiske prosessen.
Tingretten bestemmer hvem som får tilgang
Det er viktig å understreke at hvem som helst ikke kan søke opp et dødsbo.
Det er tingretten som vurderer hvem som skal få tilgang.
Når en arving får tilgang, blir personen varslet på SMS og e-post.
Selve inngangen til Digitalt dødsbo blir tilgjengelig gjennom Altinn.
For å bruke tjenesten må arvingen ha formuesfullmakt og/eller skifteattest, i tillegg til at tingretten må ha gitt tilgang.
Flere arvinger kan også få tilgang til det samme dødsboet og se den samme informasjonen.
Skal gjøre et vanskelig valg enklere
Noe av det viktigste etter et dødsfall er å finne ut hva den avdøde faktisk eide og skyldte.
Det er nødvendig før arvingene bestemmer hvordan dødsboet skal skiftes.
Å akseptere privat skifte innebærer ansvar, og derfor er det viktig å ha oversikt over både verdier og gjeld før man tar avgjørelsen.
Digitalt dødsbo er bygget nettopp for dette.
Arvingene skal kunne danne seg et bedre bilde av økonomien før skifteform velges.
Privat skifte kan meldes digitalt
Digitaliseringen stopper heller ikke ved informasjonsinnhentingen.
Hvis arvingene ønsker privat skifte, kan erklæringen om privat skifte sendes til tingretten direkte gjennom Digitalt dødsbo.
Andre skifteformer er foreløpig ikke fullt digitalisert i den samme løsningen.
Dersom arvingene ønsker en annen skifteform, må skjemaet fortsatt sendes til tingretten på ordinær måte.
Dette er et område løsningen etter planen skal videreutvikles på.
Ikke alle dødsbo kan behandles digitalt
Selv om Digitalt dødsbo nå er tilgjengelig over hele Norge, betyr ikke det at absolutt alle dødsbo automatisk blir digitale.
Tingretten vurderer hvert enkelt tilfelle.
Det finnes dødsbo der situasjonen er for komplisert eller der andre forhold gjør at den digitale løsningen ikke er egnet.
Arvingene kan derfor ikke selv opprette et digitalt dødsbo bare ved å logge inn i Altinn.
Tilgangen må komme fra tingretten.
Og tjenesten er frivillig å bruke.
Advokater og verger har foreløpig ikke tilgang
Løsningen har også enkelte begrensninger.
Advokater og verger kan foreløpig ikke få samme tilgang som arvingene.
Private virksomheter kan heller ikke hente alle attester og fullmakter digitalt, noe som betyr at enkelte deler av prosessen fortsatt kan kreve tradisjonelle dokumenter.
Dette er blant områdene Digitaliseringsdirektoratet ønsker å videreutvikle.
På sikt er planen blant annet å gjøre flere skifteformer tilgjengelige digitalt og åpne for at andre personer med en legitim rolle i dødsboprosessen kan få nødvendig tilgang.
Et stort offentlig-privat digitaliseringsprosjekt
Digitalt dødsbo er interessant også som teknologiprosjekt.
Løsningen krever at informasjon fra en lang rekke separate virksomheter og offentlige registre kan samles på en sikker måte.
Prosjektet er utviklet gjennom samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Blant aktørene som har vært involvert finner vi:
- Domstoladministrasjonen
- tingrettene
- Digitaliseringsdirektoratet
- Skatteetaten
- Statens vegvesen
- Landbruksdirektoratet
- Kartverket
- Brønnøysundregistrene
- Bits
- Finans Norge
- Norsk Pensjon
- banker og øvrig finansnæring
Arbeidet inngår i Digitalt Samarbeid Offentlig Privat, DSOP.
Digitalisering når den faktisk betyr noe
Digitalisering i offentlig sektor forbindes ofte med nye portaler, skjemaer og innloggingsløsninger.
Digitalt dødsbo viser et annet aspekt.
Den virkelige gevinsten kommer når informasjon som allerede finnes i forskjellige systemer kan kobles sammen rundt en konkret livssituasjon.
Et menneske som akkurat har mistet en nærstående trenger egentlig ikke å vite hvilket offentlig register som inneholder opplysningene om bilen, hvilken bank som har kontoen eller hvilket system som inneholder eiendomsinformasjonen.
Brukeren trenger svaret.
Det er denne tankegangen Digitalt dødsbo forsøker å realisere.
«Dødsfall og arv» er en prioritert livshendelse
Prosjektet er del av den offentlige satsingen på sammenhengende tjenester rundt såkalte livshendelser.
«Dødsfall og arv» er én av de prioriterte livshendelsene i digitaliseringsstrategien.
Tanken er at offentlig sektor i mindre grad skal organiseres digitalt etter hvilken etat som eier informasjonen.
Tjenestene skal i større grad bygges rundt situasjonen innbyggeren faktisk befinner seg i.
Et dødsfall er kanskje det tydeligste eksemplet på hvorfor dette kan være nødvendig.
Familien kan måtte forholde seg til:
banker, forsikringsselskaper, Skatteetaten, Kartverket, Statens vegvesen, tingretten og en rekke andre virksomheter.
Digitalt dødsbo forsøker å samle deler av denne prosessen.
Fortsatt bare første versjon
At hele Norge nå er dekket betyr heller ikke at Digitalt dødsbo er ferdig utviklet.
Digitaliseringsdirektoratet beskriver dagens løsning som en første versjon.
Flere banker og forsikringsselskaper kan kobles til, og tjenesten skal etter planen utvides med flere kilder til informasjon om formue og gjeld.
I dag er det først og fremst privat skifte som kan velges digitalt.
På sikt er ambisjonen at andre skifteformer også skal kunne håndteres gjennom tjenesten.
Dermed kan løsningen gradvis utvikles fra å være en digital oversikt til å håndtere en enda større del av selve dødsboprosessen.
Norge digitaliserer en av livets tyngste papirmøller
Digitalt dødsbo er kanskje ikke den offentlige digitaliseringstjenesten folk gleder seg til å bruke.
Men det kan være en av tjenestene som betyr mest når behovet først oppstår.
Etterlatte skal håndtere sorg samtidig som de møter juridiske frister, økonomiske spørsmål og en rekke praktiske oppgaver.
At informasjon fra banker, forsikringsselskaper og offentlige registre kan samles på ett sted løser ikke sorgen.
Men det kan fjerne noe av byråkratiet rundt den.
Når alle norske tingretter nå er koblet på, går Digitalt dødsbo fra å være et begrenset digitaliseringsprosjekt til å bli en landsdekkende offentlig tjeneste.
Det er digitalisering på sitt mest konkrete: Ikke enda en portal, men færre steder å lete når livet allerede er vanskelig nok.
Fakta om Digitalt dødsbo
Tjeneste: Digitalt dødsbo
Tilgjengelighet: Alle norske tingretter er nå koblet på.
Plattform: Altinn.
Eier: Digitaliseringsdirektoratet.
Banker: Over 70 banker deler informasjon gjennom tjenesten.
Forsikring: 11 leverandører av livs- og pensjonsforsikringer er tilkoblet.
Opprettede digitale dødsbo: Nesten 19.000.
Brukere: Over 11.500 unike arvinger hadde logget inn siden august da den landsdekkende utrullingen ble kunngjort.
Tilgang: Bestemmes av tingretten.
Kostnad: Det er frivillig å benytte løsningen.