Alt svikter samtidig: Derfor rammes teknologisystemene

E-post stopper. Fly settes på bakken. Bankkunder får problemer med transaksjoner. Apple-tjenester forsvinner, og selv et internt nettverk hos amerikanske NSA får driftsproblemer. En rekke store teknologiske avbrudd på få dager får det til å se ut som om verdens digitale infrastruktur svikter samtidig. Men det finnes foreløpig ingen dokumentasjon på at hendelsene henger sammen. Forklaringen kan være langt mer grunnleggende: Verden har blitt ekstremt avhengig av stadig mer komplekse og sammenkoblede IT-systemer.

Det har vært en bemerkelsesverdig uke for teknologi.

Flere av verdens viktigste digitale systemer har opplevd problemer med svært kort mellomrom.

Microsoft fikk omfattende problemer med blant annet Outlook.

Amerikansk lufttrafikk ble rammet av tekniske problemer som førte til omfattende forstyrrelser.

JPMorgan Chase fikk problemer som påvirket kundetransaksjoner.

United Airlines opplevde et eget systemavbrudd.

NSA rapporterte om midlertidig svekkelse av sitt interne kommunikasjonssystem.

Og tirsdag ble flere Apple-tjenester utilgjengelige.

Sett utenfra kan det se dramatisk ut.

Hvorfor svikter så mye samtidig?

Fire arbeidsdager med store problemer

Rekken av hendelser startet for alvor da Microsoft fikk omfattende problemer med tjenestene sine.

Problemene med blant annet Outlook fikk konsekvenser for arbeidsplasser som er avhengige av Microsofts skybaserte tjenester.

Deretter fulgte problemer i amerikansk lufttrafikk.

Mandag ble både JPMorgan Chase og United Airlines rammet av separate problemer, før NSA og Apple fikk tekniske problemer tirsdag.

Apple opplyste at selskapets problemer skyldtes en intern oppdatering. App Store, Apple Pay og iCloud var blant tjenestene som ble berørt.

NSA beskrev sitt problem som en «midlertidig degradering» under planlagt vedlikehold. Kritiske funksjoner skal ha vært operative.

Det er svært forskjellige systemer.

Likevel kommer nedetiden så tett at spørsmålet nærmest blir uunngåelig:

Kan hendelsene være koblet sammen?

Ingen bevis for ett koordinert cyberangrep

Foreløpig er svaret nei.

Eksperter som har vurdert hendelsene sier at det ikke finnes tegn på at avbruddene er del av den samme operasjonen.

Amerikanske myndigheter har også avvist at det dreier seg om ett koordinert cyberangrep eller en statsstyrt operasjon. [cnbc.com]

Det betyr ikke at verden plutselig har fått færre cyberangrep.

Tvert imot foregår alvorlige digitale angrep kontinuerlig.

Equinor bekreftet eksempelvis 17. november et pågående cyberangrep mot deler av selskapets IT-systemer. Produksjonen av olje og gass var ikke påvirket, og selskapet sa at det på det tidspunktet ikke var indikasjoner på at data var stjålet. [reuters.com]

Det er derfor viktig å skille mellom to forskjellige fenomener:

cyberangrep og tekniske driftsavbrudd.

Resultatet kan se likt ut for brukeren. Tjenesten fungerer ikke.

Årsaken kan være helt forskjellig.

Den egentlige forklaringen kan være kompleksitet

En mulig forklaring på hvorfor vi ser så store konsekvenser når IT-systemer feiler, ligger i hvordan moderne digital infrastruktur er bygget.

Svært få digitale tjenester fungerer isolert.

En nettjeneste kan være avhengig av:

  1. skylagring
  2. databaseservere
  3. DNS
  4. autentisering
  5. API-er
  6. eksterne skyløsninger
  7. betalingssystemer
  8. nettverksinfrastruktur
  9. sikkerhetstjenester
  10. tredjepartsbiblioteker
  11. telekommunikasjon

Hvis én kritisk komponent feiler, kan problemet spre seg gjennom tjenester som på overflaten virker uavhengige.

Det gjør moderne infrastruktur effektiv og skalerbar, men skaper samtidig nye avhengigheter.

Når Microsoft stopper, merkes det over hele verden

Et godt eksempel er Microsoft.

Microsoft leverer ikke bare Windows og Office.

Selskapet står bak Azure, Microsoft 365, Exchange Online, Outlook, Teams, Entra og en lang rekke systemer som brukes til drift, autentisering og kommunikasjon i virksomheter.

Cybersecurity-sjef Raj Rajamani i JetStream Security beskrev konsekvensene ganske enkelt:

Når Microsoft går ned, stopper store deler av verden opp.

Det er selvfølgelig en spissformulering.

Men poenget er reelt.

Når få selskaper leverer infrastrukturen svært mange andre virksomheter bygger systemene sine på, øker konsekvensene når noe først går galt.

Vi har bygget enorme digitale dominoeffekter

Problemet kalles gjerne konsentrasjonsrisiko.

Tenk på en bedrift som bruker Microsoft 365.

E-post ligger i Exchange Online.

Ansatte snakker sammen på Teams.

Identiteten administreres gjennom Microsofts systemer.

Dokumentene ligger i SharePoint og OneDrive.

Andre interne programmer kan igjen kreve Microsoft-pålogging.

Dersom en sentral komponent i denne kjeden svikter, kan flere tilsynelatende separate tjenester bli påvirket samtidig.

Det samme gjelder økosystemene til Apple, Google og Amazon.

En feil trenger derfor ikke spre seg mellom forskjellige selskaper for å få enorme konsekvenser.

Det holder at den oppstår langt nok nede i infrastrukturen.

Oppdateringer er en nødvendig risiko

Flere av de siste hendelsene peker også mot en av IT-bransjens vanskeligste balanseganger.

Systemene må oppdateres.

Sårbarheter må tettes.

Programvare må moderniseres.

Maskinvare må skiftes ut.

Konfigurasjoner må endres.

Men hver endring introduserer samtidig en risiko for at noe kan gå galt.

Apple knyttet sine problemer denne uken til en intern oppdatering, mens NSA opplyste at problemene oppstod under planlagt vedlikehold.

Sikkerhetseksperter peker samtidig på at organisasjoner står under stadig større press for å finne og tette sårbarheter raskt.

Dermed oppstår et paradoks:

Å la være å oppdatere er farlig. Men selve oppdateringen innebærer også risiko.

Gammel teknologi møter nye krav

En annen del av problemet er gammel infrastruktur.

Moderne digitale tjenester befinner seg ikke i en perfekt verden der alt er bygget fra bunnen av med den nyeste teknologien.

Banker, flytrafikk, offentlige systemer og store virksomheter kan ha teknologiske lag som har utviklet seg gjennom flere tiår.

Nye tjenester kobles til gamle systemer.

Gamle databaser møter nye API-er.

Skytjenester kobles sammen med lokal programvare.

Sikkerhetsoppdateringer skal gjennomføres uten at samfunnskritiske funksjoner stopper.

Det gjør infrastrukturen ekstremt komplisert.

Og kompleksitet gjør feil vanskeligere både å forutse og finne.

KI kan gjøre oppdateringstempoet enda høyere

Det finnes også en ny faktor.

Kunstig intelligens gjør det mulig å oppdage programvaresårbarheter raskere.

Det er i utgangspunktet positivt.

Men det betyr samtidig at både angripere og sikkerhetseksperter kan finne problemer fortere enn tidligere.

Cynthia Kaiser, tidligere FBI-leder innen cyber og nå i Halcyon, peker på at KI bidrar til raskere oppdagelse av svakheter i eldre programvare. Det legger press på virksomheter om å gjennomføre oppdateringer før sårbarhetene blir utnyttet.

Flere oppdateringer.

Kortere tidsfrister.

Større systemer.

Flere avhengigheter.

Det øker risikoen for at enkelte oppdateringer får konsekvenser man ikke hadde forutsett.

Når systemene feiler, kommer svindlerne

Et teknisk avbrudd trenger heller ikke være et cyberangrep for å skape en sikkerhetstrussel.

Kaoset rundt hendelsen kan utnyttes.

Hvis Outlook ikke fungerer og ansatte begynner å lete etter informasjon, er det et godt tidspunkt for angripere å sende falske supportmeldinger.

Hvis Apple Pay eller Apple-kontoen har problemer, blir en SMS som hevder at kontoen må «verifiseres» mer troverdig.

Dersom banken har driftsproblemer, kan en falsk melding fra «banken» oppfattes som legitim.

Sikkerhetseksperter advarer nettopp om at perioder med tekniske avbrudd skaper muligheter for sosial manipulering og falske henvendelser.

Norge er ikke på utsiden av problemet

Dette er heller ikke bare en amerikansk problemstilling.

Norske virksomheter er tett integrert i den samme globale infrastrukturen.

Microsoft 365, Azure, AWS, Google Cloud, Apple, internasjonale betalingssystemer og globale programvareleverandører brukes hver eneste dag i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Samtidig har Norge sine egne utfordringer.

NSM har hevet det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT og har bedt virksomheter om å gjennomføre forebyggende tiltak. Myndigheten har også bedt befolkningen være forberedt på konsekvenser dersom cyberangrep rammer kritisk infrastruktur, som bortfall av mobil, internett eller strøm.

Og cyberangrepet mot Equinor denne uken viser at reelle angrep skjer parallelt med de tekniske driftsproblemene.

Det gjør situasjonen mer komplisert.

Når en tjeneste går ned vet ikke brukerne umiddelbart om årsaken er en ødelagt server, feil programvare, en mislykket oppdatering eller et cyberangrep.

Virksomheter bør planlegge for at skyen forsvinner

Løsningen er neppe å slutte å bruke skytjenester.

For de fleste virksomheter gir profesjonelle skyplattformene betydelig bedre sikkerhet, redundans og tilgjengelighet enn de realistisk kunne bygget selv.

Men virksomheten må vite hva som skjer dersom leverandøren likevel blir utilgjengelig.

Det bør finnes svar på noen svært konkrete spørsmål:

Hvordan kontakter vi ansatte dersom Teams og Outlook er nede samtidig?

Hvor ligger beredskapsplanen hvis SharePoint er utilgjengelig?

Kan vi få tilgang til viktige telefonnumre uten skytjenesten?

Hvilke kritiske systemer bruker samme identitetsleverandør?

Finnes det alternative kommunikasjonskanaler?

Hvilke funksjoner må fungere de første fire, åtte eller 24 timene?

Dette handler ikke bare om IT.

Det handler om virksomhetsberedskap.

Det merkelige er ikke at systemer feiler

Når flere enorme systemer feiler på samme uke, er det fristende å lete etter én dramatisk forklaring.

Foreløpig tyder dokumentasjonen på det motsatte.

Microsoft, lufttrafikk, banktjenester, NSA og Apple ser ikke ut til å ha blitt rammet av ett koordinert angrep.

Men det betyr ikke at hendelsene er uinteressante når de ses sammen.

De avslører noe viktig om samfunnet vi har bygget.

Bankene er digitale.

Flytrafikken er digital.

Kommunikasjonen er digital.

Arbeidsplassen er digital.

Betalingene er digitale.

Store deler av offentlig sektor er digital.

Til og med sikkerhets- og etterretningsapparatet er helt avhengig av kompliserte datasystemer.

Når denne infrastrukturen fungerer, merker vi den nesten ikke.

Når den stopper, kan effekten være umiddelbar.

Det er kanskje ikke slik at verdens teknologisystemer plutselig har begynt å svikte samtidig. Vi har bare blitt så avhengige av dem at hver eneste feil blir synlig for millioner av mennesker.

Les også

Internett og Infrastrukstur Microsoft forklarer stor Microsoft 365-feil: Kaskadefeil slo ut over 80 prosent av serverne Internett og Infrastrukstur Amerikanske marihuana-anlegg kan bli datasentre Internett og Infrastrukstur Nokia og Telia går sammen om gigantisk nordisk datasenternettverk Internett og Infrastrukstur Europa bygger sitt eget kvantesikre internett