Et av Norges viktigste selskaper er utsatt for et cyberangrep.
Equinor bekreftet tirsdag kveld at selskapet har oppdaget et pågående angrep mot enkelte IT-systemer.
Selskapet har satt inn ressurser for å håndtere hendelsen.
Ifølge meldingen arbeides det med å «nøytralisere angrepet og gjenopprette full integritet i systemene».
Det er foreløpig ikke offentlig kjent hvem som står bak, når angrepet startet, hvordan angriperne skal ha kommet seg inn eller nøyaktig hvilke IT-systemer som er rammet.
Ingen tegn til at data er stjålet
Det viktigste positive signalet så langt er at Equinor ikke har funnet indikasjoner på datatyveri.
Selskapet sier også at angrepet ikke har påvirket drift eller produksjon.
Det betyr at olje- og gassproduksjonen etter det som er kjent fortsetter.
Ansatte kan imidlertid oppleve forstyrrelser i enkelte tjenester. Equinor sier at det foreløpig ikke er behov for at ansatte gjør noe spesielt som følge av hendelsen.
Situasjonen er fortsatt under håndtering.
Myndighetene er varslet
Equinor har informert relevante norske myndigheter om hendelsen.
NRK opplyser at Politiets sikkerhetstjeneste er kjent med angrepet. Seniorrådgiver Eirik Veum sier til NRK at PST bistår ved behov.
Dette er naturlig gitt Equinors rolle i norsk og europeisk energiforsyning.
Cyberangrep mot et selskap av denne størrelsen behandles ikke bare som et internt IT-problem.
Det kan også være et spørsmål om nasjonal sikkerhet og kritisk infrastruktur.
Foreløpig vet vi lite om selve angrepet
Det er ennå ikke kjent hvilken angrepsmetode som brukes.
Equinor har foreløpig ikke offentliggjort om hendelsen dreier seg om eksempelvis:
- løsepengevirus
- datatyveri
- kompromitterte brukerkontoer
- utnyttelse av en teknisk sårbarhet
- tjenestenektangrep
- skadevare
- angrep gjennom en leverandør
Det er heller ikke kjent hvem som eventuelt står bak.
Derfor vil det være for tidlig å knytte hendelsen til cyberkriminelle grupper, hacktivister eller statlige aktører.
Dette skillet er viktig.
At et stort norsk energiselskap blir angrepet betyr ikke automatisk at hendelsen er et statlig cyberangrep.
En eventuell forbindelse må dokumenteres før slike konklusjoner kan trekkes.
Equinor forsøker å gjenopprette full integritet
Formuleringen Equinor bruker om å «gjenopprette full integritet» er interessant.
Ved en cyberhendelse handler arbeidet ikke bare om å få systemene til å fungere igjen.
Sikkerhetsteamet må også kunne stole på at systemene er rene.
Det kan innebære å undersøke:
- hvilke systemer angriperen har nådd
- hvilke brukerkontoer som kan være kompromittert
- om skadevare er installert
- om administratorrettigheter er misbrukt
- om data er kopiert ut
- om angriperen har etablert bakdører
- hvordan angriperen kom seg inn
- om samme sårbarhet finnes andre steder
Først når dette er kartlagt kan virksomheten få høy sikkerhet for at angriperen faktisk er ute.
Det er ofte en av de mest krevende delene av en større cyberhendelse.
Produksjonen er foreløpig ikke rammet
Forskjellen mellom IT og industrielle produksjonssystemer er spesielt viktig i akkurat denne saken.
Store energiselskaper har både tradisjonelle IT-systemer og operasjonell teknologi, gjerne omtalt som OT.
IT-systemene håndterer blant annet e-post, dokumenter, administrasjon og forretningsprosesser.
OT-systemer brukes til å overvåke og styre fysiske industrielle prosesser.
For et energiselskap kan dette omfatte systemer som er involvert i produksjon og prosessanlegg.
Equinors opplysning om at produksjonen ikke er påvirket indikerer at angrepet, basert på informasjonen som er offentlig tilgjengelig nå, ikke har ført til produksjonsstans.
Det er svært viktig.
Energisektoren er et attraktivt mål
Energiselskaper er interessante mål for mange forskjellige typer trusselaktører.
For økonomisk motiverte cyberkriminelle kan store selskaper være attraktive fordi konsekvensene av nedetid potensielt er enorme.
For statlige aktører kan energisektoren være interessant av strategiske årsaker.
Og for hacktivister kan et stort energiselskap være et symbolsk mål.
Det betyr ikke at noen av disse gruppene står bak angrepet mot Equinor.
Foreløpig finnes det ingen offentlig attribusjon.
Men hendelsen illustrerer hvorfor energisektoren har et spesielt omfattende behov for cybersikkerhet.
Angrepet kommer mens Norges cyberrisiko er høy
Tidspunktet er også verdt å merke seg.
NSM</Nasjonal sikkerhetsmyndighet> hevet 27. oktober det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT. NSM sier at et slikt risikonivå innebærer at norske virksomheter bør iverksette forebyggende tiltak umiddelbart.
NSM har samtidig advart om at konsekvensene av alvorlige cyberangrep mot kritisk infrastruktur kan innebære bortfall av blant annet strøm, mobilkommunikasjon eller internett.
Angrepet mot Equinor må ikke uten videre kobles til andre hendelser bare fordi det skjer i en periode med forhøyet risiko.
Men bakteppet gjør hendelsen langt mer interessant enn et ordinært IT-avvik.
Europa har opplevd flere digitale angrep
Angrepet kommer også i en periode hvor flere typer virksomheter i Europa har blitt utsatt for cyberhendelser.
NRK peker blant annet på hendelser rettet mot flytrafikk, kjøleanlegg og blodbanker den siste tiden.
Det betyr ikke at hendelsene nødvendigvis har sammenheng.
Cyberangrep utføres kontinuerlig av mange forskjellige aktører med helt ulike motiver.
Men den samlede utviklingen viser hvorfor store virksomheter må være forberedt på at et alvorlig angrep kan oppstå når som helst.
Hva skjer under et stort cyberangrep?
Når en virksomhet med Equinors størrelse oppdager et mulig aktivt angrep, starter normalt en omfattende hendelseshåndtering.
NSM</Nasjonal sikkerhetsmyndighet> anbefaler ved digitale angrep blant annet å isolere berørte systemer, skaffe oversikt over situasjonen og involvere IT-sikkerhetsansvarlige og ledelsen. NSM anbefaler samtidig at berørte systemer ikke uten videre slås av, blant annet fordi viktig informasjon kan gå tapt.
Deretter må hendelsen kartlegges.
Logger analyseres.
Nettverkstrafikk undersøkes.
Kontoaktivitet gjennomgås.
Berørte systemer isoleres.
Og sikkerhetsteamene forsøker å forstå angriperens bevegelser.
Dette arbeidet kan fortsette lenge etter at den umiddelbare trusselen er stanset.
Det viktigste spørsmålet: Hvor langt kom angriperen?
Ved større cyberhendelser er det lett å fokusere på spørsmålet om angriperen «kom inn».
Men i praksis er dette bare starten.
Det virkelige spørsmålet er:
Hva klarte angriperen å gjøre etterpå?
Hvis én brukerkonto er kompromittert, men angrepet stoppes umiddelbart, kan konsekvensene være begrensede.
Hvis angriperen derimot får administratorrettigheter og kan bevege seg mellom systemer, blir situasjonen helt annerledes.
Derfor arbeider hendelsesteam med å kartlegge det som gjerne kalles lateral movement, altså hvordan en angriper beveger seg videre etter det første innbruddet.
Det kan ta tid før hele bildet er kjent.
Ingen indikasjon på datatyveri er et viktig forbehold
Equinor sier foreløpig at det ikke finnes indikasjoner på at data er stjålet.
Formuleringen er viktig.
Den betyr ikke nødvendigvis at det er endelig bevist at ingen data har forlatt selskapet.
Ved en pågående hendelse kan det ta tid å undersøke logger, nettverkstrafikk og berørte systemer.
Derfor bør dette omtales akkurat slik selskapet selv gjør:
Det er per nå ingen indikasjoner på datatyveri.
Ikke at datatyveri definitivt er utelukket.
Angrepet kan få betydning utover Equinor
Equinor er ikke en isolert virksomhet.
Et selskap av denne størrelsen har et omfattende økosystem av leverandører, samarbeidspartnere og digitale tjenester.
Dermed er leverandørkjeden også relevant ved hendelseshåndtering.
Hvis årsaken viser seg å være en kompromittert tredjepart, kan andre virksomheter potensielt måtte undersøke sine egne systemer.
Hvis angriperne derimot har utnyttet en bestemt programvaresårbarhet, kan den samme sårbarheten eksistere hos andre selskaper.
Foreløpig finnes ingen offentlig informasjon som viser at dette er tilfellet hos Equinor.
Men det er en viktig grunn til at tekniske detaljer om større cyberangrep følges nøye av sikkerhetsmiljøer.
Norske virksomheter følger utviklingen
Det er derfor grunn til å tro at sikkerhetsansvarlige i andre norske virksomheter følger saken nøye.
Ikke fordi alle automatisk er utsatt for det samme angrepet.
Men fordi detaljer om angrepsvektor, sårbarheter eller kompromitterte leverandører kan bli relevante langt utenfor Equinor dersom de senere offentliggjøres.
På dette tidspunktet vet vi fortsatt for lite til å trekke den typen konklusjoner.
Hendelsen viser hvor avhengig energisektoren er av IT
Olje- og gassindustrien forbindes ofte med plattformer, rørledninger, skip og prosessanlegg.
Men bak den fysiske infrastrukturen ligger enorme digitale systemer.
Produksjonsplanlegging.
Logistikk.
Vedlikehold.
Dokumentasjon.
Sensorer.
Kommunikasjon.
Administrative tjenester.
Leverandørkjeder.
Analyse.
Moderne energiproduksjon er derfor også digital infrastruktur.
Det gjør cybersikkerhet til en del av selve beredskapen rundt energiforsyningen.
Equinor lover mer informasjon
Selskapet opplyser at ytterligere informasjon vil bli publisert når den er tilgjengelig.
Dermed er dette en sak som sannsynligvis kan endre seg raskt.
De viktigste ubesvarte spørsmålene er nå:
- Hva slags cyberangrep er det?
- Når startet angrepet?
- Hvordan kom angriperne inn?
- Hvilke IT-systemer er berørt?
- Vet Equinor hvem som står bak?
- Har angriperne fått tilgang til informasjon?
- Er leverandører eller samarbeidspartnere berørt?
- Når forventer Equinor å ha full kontroll over systemene?
Svarene vil avgjøre hvor alvorlig hendelsen faktisk er.
Foreløpig er produksjonen trygg
Det viktigste akkurat nå er derfor å skille det vi vet fra det vi ennå ikke vet.
Vi vet at Equinor har oppdaget et pågående cyberangrep mot enkelte IT-systemer.
Vi vet at selskapet har mobilisert ressurser for å stanse angrepet og gjenopprette full integritet.
Vi vet at relevante myndigheter er informert, og at PST er kjent med hendelsen og kan bistå ved behov.
Vi vet også at Equinor foreløpig ikke har funnet indikasjoner på datatyveri, og at drift og produksjon ikke er påvirket.
Det vi ikke vet, er kanskje enda viktigere.
Hvem angriper et av Norges viktigste energiselskaper, hvordan kom de inn og hva forsøker de å oppnå?
Det er spørsmålene som vil stå sentralt når mer informasjon om hendelsen kommer.