Ved første øyekast har en marihuana-plantasje og et datasenter svært lite til felles.
Det ene er bygget for planter.
Det andre fylles med servere og databrikker.
Men ser man på bygningen bak virksomheten, blir likheten langt større.
Moderne innendørs cannabisproduksjon krever enorme mengder elektrisitet til belysning, ventilasjon og klimakontroll. Temperaturen må reguleres kontinuerlig. Luftfuktigheten må kontrolleres. Byggene trenger sikkerhet, tekniske installasjoner og ofte store elektriske tilførsler.
Et datasenter har mange av de samme behovene.
Og akkurat nå finnes det amerikanske cannabisprodusenter som har mer produksjonskapasitet enn markedet trenger.
Dermed har en uventet idé oppstått:
Bytt ut plantene med servere.
Cannabisindustrien har et kapasitetsproblem
Bak utviklingen ligger problemene i deler av den amerikanske cannabisindustrien.
Etter legalisering og en periode med kraftig vekst har flere markeder fått stor produksjonskapasitet og press på prisene.
Når tilbudet blir større enn etterspørselen, faller prisene.
For produsenter som allerede har investert millioner av dollar i spesialbygde anlegg, blir regnestykket vanskelig.
Byggene er kostbare å drive.
Samtidig er de også vanskelige å bruke til helt vanlig lager- eller industrivirksomhet fordi så mye penger er investert i strømforsyning, ventilasjon, kjøling og andre tekniske systemer.
Men for datasenterindustrien kan nettopp disse investeringene gjøre bygningene interessante.
Et anlegg i Michigan viser hvorfor
Et tidligere cannabisprosjekt i Kalamazoo i Michigan illustrerer muligheten.
Anlegget er på rundt 32.850 kvadratfot, tilsvarende omtrent 3.050 kvadratmeter.
Det ble opprinnelig bygget for omfattende innendørs cannabisproduksjon.
Bygningen har allerede elektrisk kapasitet på rundt 1,5 megawatt.
Ifølge planene kan kapasiteten økes til 2,5 MW på under ett år, mens en mer omfattende utbygging potensielt kan bringe tilgjengelig kapasitet opp mot 15 MW.
Det er en svært viktig egenskap.
For datasenterutviklere har tilgang til elektrisitet blitt en av de største flaskehalsene.
En tom bygning er relativt enkel å finne.
15 megawatt tilgjengelig strøm er langt vanskeligere.
Fiber finnes allerede
Strømmen er bare én del av historien.
Kalamazoo-anlegget har også fiberforbindelse.
Dermed finnes ytterligere én av de grunnleggende byggesteinene et datasenter krever.
Servere har liten verdi dersom de ikke kan flytte enorme mengder informasjon raskt inn og ut av anlegget.
Fiberkapasitet og avstand til større nettverksknutepunkter kan derfor være avgjørende når et nytt datasenter skal plasseres.
Kombinasjonen av:
bygning + strøm + kjøling + fiber
gjør enkelte tidligere cannabisbygg langt mer interessante enn tradisjonelle industrilokaler.
Kjølingen kan være enda mer verdifull
Et moderne datasenter produserer enorme mengder varme.
Prosessorene må holdes innenfor bestemte temperaturgrenser dersom de skal fungere stabilt.
Derfor investeres det store summer i kjølesystemer.
Cannabisprodusenter har allerede et lignende problem.
Tusener av kraftige vekstlys avgir store mengder varme samtidig som plantene krever et nøye kontrollert klima.
Mange industrielle dyrkingsanlegg har derfor avanserte HVAC-systemer for oppvarming, ventilasjon og kjøling.
Det betyr ikke at et kjøleanlegg for cannabis automatisk kan brukes til servere.
Datasentre har andre tekniske krav.
Men eksisterende infrastruktur kan redusere hvor mye som må bygges helt fra bunnen av.
De har også vann
Mange store cannabisproduksjonsanlegg er dessuten bygget med omfattende vanninfrastruktur.
Også dette kan være interessant for datasenterindustrien.
Enkelte datasentre bruker betydelige mengder vann i kjølesystemene.
Det har samtidig blitt en av bransjens mest kontroversielle sider, særlig i amerikanske områder hvor vann allerede er en knapp ressurs.
Et eksisterende industrianlegg med etablert vannforsyning kan derfor ha verdi.
Men vann er ikke automatisk et argument for konvertering.
Hvis et nytt datasenter bruker større mengder vann eller strøm enn cannabisproduksjonen det erstatter, kan prosjektet møte lokal motstand.
Serverne trenger enda mer strøm enn plantene
Det er her den tilsynelatende perfekte løsningen blir komplisert.
En cannabisfarm og et datasenter har lignende behov.
Men størrelsesordenen er ikke nødvendigvis den samme.
Bransjeaktører peker på at cannabisbygg gjerne kan ha elektrisk kapasitet på rundt 3 til 5 MW, mens et ordinært datasenter fort kan kreve mer enn 10 MW.
De virkelig store datasentrene krever langt mer.
Dermed kan mange eksisterende cannabisbygg være for små til hyperscale-anleggene teknologigigantene bygger.
Det betyr imidlertid ikke at de er ubrukelige.
De kan egne seg til en annen trend:
mindre, distribuerte datasentre.
«Mini-datasentre» kan være løsningen
Tidligere cannabisentreprenør Moe Asnani i Arizona har pekt på muligheten for å gjøre slike bygninger om til mindre datasenternoder.
Tanken er interessant.
I stedet for å bygge én gigantisk campus på flere hundre megawatt kan mindre datasentre distribueres geografisk.
Slike anlegg kan brukes til bestemte arbeidsoppgaver, lokal databehandling eller tjenester hvor lav forsinkelse er viktig.
Det kan også gjøre det mulig å utnytte elektrisk kapasitet på steder hvor infrastrukturen allerede finnes.
En cannabisfarm med 2 eller 5 MW vil aldri bli et gigantisk hyperscale-datasenter.
Men den kan potensielt bli en mindre regnenode.
Datasenterboomen møter lokal motstand
Dette kan også løse et annet problem.
Nye datasentre møter økende motstand flere steder i USA.
Årsakene varierer, men diskusjonene handler ofte om:
- strømforbruk
- vannforbruk
- arealbruk
- støy
- kraftnett
- skattefordeler
- lokal verdiskaping
Et enormt nytt datasenter på ubebygd areal er svært synlig.
Å gjenbruke et eksisterende industrianlegg kan være lettere å akseptere.
Modellen kalles gjerne adaptive reuse.
I stedet for å rive og bygge nytt forsøker man å tilpasse en eksisterende bygning til et nytt formål.
Et anlegg til 20 millioner dollar leter etter nytt liv
Historien fra Michigan viser også hvor store økonomiske verdier det er snakk om.
Harbor Farmz-anlegget i Kalamazoo kostet ifølge Forbes rundt 20 millioner dollar å bygge i 2020.
På det tidspunktet kunne et pund marihuana selges for omtrent 2.500 dollar.
Prisen er senere falt til rundt 700 dollar ifølge eieren Michael Ward.
Virksomhetens omsetning skal samtidig ha falt fra rundt 6,5 millioner dollar til forventede 3 millioner dollar.
Når inntekten fra den opprinnelige virksomheten halveres, men den kostbare infrastrukturen fortsatt finnes, blir det naturlig å se etter andre anvendelser.
Datasenterindustrien sitter samtidig på det motsatte problemet:
Den trenger raskt mer kapasitet.
Fra én boom til den neste
Det nesten symbolske ved utviklingen er hvordan infrastrukturen følger kapitalen.
For noen år siden ble millioner investert i store amerikanske cannabisfabrikker fordi bransjen forventet enorm vekst.
Byggene ble konstruert for intensiv drift.
Store elektriske tilførsler ble installert.
HVAC-systemer ble bygget.
Sikkerheten ble oppgradert.
Så snudde markedet.
Nå er datasenterindustrien inne i sin egen investeringsboom.
Og mye av infrastrukturen den trenger står allerede installert i bygninger fra den forrige boomen.
Men konverteringen kan fortsatt ta fem år
Det ville være feil å fremstille dette som en enkel prosess.
Det er ikke bare å bære ut plantene og sette inn serverrack.
Et datasenter stiller omfattende krav til blant annet:
- redundante strømforsyninger
- UPS-systemer
- generatorer eller annen reservekraft
- brannsikkerhet
- fysisk sikring
- nettverksredundans
- kjølekapasitet
- gulvbelastning
- elektrisk distribusjon
- overvåking
- fiberkapasitet
I tillegg kommer regulering og tillatelser.
Bransjeaktører har anslått at enkelte konverteringer kan ta opptil fem år dersom kraftutbygging, godkjenninger og andre infrastrukturoppgraderinger må gjennomføres.
Dermed passer ikke alle cannabisbygg som datasentre.
Geografien avgjør
Plasseringen er kanskje den viktigste faktoren.
Det hjelper lite at bygningen har avansert kjøling dersom det lokale kraftnettet ikke har mer kapasitet.
Det hjelper heller ikke med mye strøm hvis området mangler fiber.
Eiendommen må vurderes ut fra flere faktorer samtidig:
strøm → fiber → vann → kjøling → areal → tillatelser → kraftpris
Det er sannsynligvis derfor bare en liten del av de nedlagte cannabisbyggene vil egne seg godt.
Blant amerikanske områder som trekkes frem som interessante finnes Texas, Virginia og deler av Midtvesten.
Michigan er spesielt interessant fordi staten både har relativt rimelig elektrisitet og flere cannabisvirksomheter under økonomisk press.
Kan skape mer skatteinntekter
For kommunene kan konverteringen også bli interessant økonomisk.
Eieren av anlegget i Kalamazoo har argumentert for at eiendommen som datasenter kan generere langt mer skatteinntekter enn dagens cannabisvirksomhet.
I en presentasjon til lokalpolitikerne ble det anslått rundt én million dollar i årlige skatteinntekter dersom eiendommen konverteres til datasenter, sammenlignet med rundt 60.000 dollar fra dagens dyrkingsvirksomhet.
Det er eierens beregning og ikke nødvendigvis et garantert resultat.
Men tallene illustrerer hvorfor lokale myndigheter kan være villige til å undersøke modellen.
En eiendom som ellers risikerer å bli stående tom kan få en ny industriell funksjon.
Ikke bare et amerikansk kuriosum
Historien er også interessant for Europa.
Datasenterindustrien leter over hele verden etter lokasjoner med tilgjengelig kraft og nettverkskapasitet.
Forskjellen er hvilke eksisterende industrier hvert land kan gjenbruke.
I USA kan det være tidligere cannabisfabrikker.
Andre steder kan det være:
- nedlagte fabrikker
- industriparker
- kraftintensive produksjonsanlegg
- lagerbygg
- gamle kraftverksområder
- tidligere gruveområder
Fellesnevneren er tilgang til infrastrukturen som er vanskeligst og tregest å bygge:
strøm og fiber.
Strømtilgangen er den egentlige gullgruven
Det er derfor lett å fokusere på det morsomme poenget i historien:
Marihuana ut, servere inn.
Men den viktigste delen handler om strømnettet.
Et datasenter kan bygges på relativt kort tid.
Ny kraftproduksjon, transformatorstasjoner og høyspentnett kan ta mange år.
Dermed kan en gammel industribygning med en eksisterende nettilknytning på flere megawatt være svært verdifull.
Det er ikke nødvendigvis bygningen datasenterutvikleren ønsker seg.
Det er strømtilgangen som følger med den.
Fra planter til prosessorer
Ingen vet foreløpig hvor utbredt denne konverteringen vil bli.
Mange cannabisbygg er for små.
Andre mangler nok elektrisk kapasitet.
Noen ligger feil plassert.
Og enkelte vil kreve så omfattende ombygging at et nytt datasenter like gjerne kan bygges fra bunnen av.
Men for de riktige eiendommene er ideen langt mindre merkelig enn den først høres ut.
Cannabisindustrien brukte milliarder på bygg konstruert for kontinuerlig, energikrevende og temperaturkontrollert produksjon.
Nå trenger teknologibransjen nettopp slike egenskaper.
Dermed kan bygninger fra én amerikansk investeringsboom få et nytt liv i den neste.
Plantene forsvinner. Kjølingen, strømmen og fiberen blir igjen. Og inn flytter serverne.