Databrikker finnes overalt.
De styrer mobiltelefoner og biler, datasentre og bredbåndsutstyr, industrimaskiner og medisinsk teknologi. De brukes i satellitter, forsvarssystemer, kraftnett og praktisk talt alle moderne datamaskiner.
Dermed har halvledere også blitt sikkerhetspolitikk.
Europa har de siste årene forsøkt å redusere avhengigheten av teknologi og produksjonskapasitet utenfor kontinentet.
Men det finnes et område hvor utfordringen er spesielt stor:
Design av selve databrikkene.
Europeiske selskaper står for under én prosent av den globale omsetningen innen chipdesign.
Nå vil Europa gjøre noe med det.
525 millioner euro skal bygge ny chipindustri
En ny European Chip Design Platform skal gjøre det lettere for europeiske startups og små og mellomstore teknologiselskaper å utvikle egne databrikker.
Totalt skal satsingen mobilisere 525 millioner euro.
Omtrent 440 millioner euro skal brukes på finansiering og støtteordninger for selskaper som utvikler halvledere.
Tidligfasebedrifter skal kunne få støtte på opptil 100.000 euro, mens mer modne selskaper skal kunne få opptil 16 millioner euro for å få nye brikker frem til markedet.
Ambisjonen er å redusere en av de største hindringene for nye chipselskaper:
Kostnaden ved å gå fra en god idé til en fysisk databrikke.
Det er ekstremt dyrt å utvikle en chip
Å lage en ny programvareplattform kan være kostbart.
Å utvikle en avansert databrikke er i en helt annen liga.
Før en chip kan produseres må ingeniørene blant annet utvikle arkitekturen, verifisere designet, simulere hvordan kretsene fungerer og sørge for at designet er kompatibelt med produksjonsprosessen.
Deretter må designet gjøres klart for produksjon.
Hvis alvorlige feil oppdages etter at brikken er sendt til fabrikken, kan utvikleren måtte gjennomføre en ny og kostbar produksjonsrunde.
For en liten startup kan dette være forskjellen mellom suksess og konkurs.
Det er nettopp denne terskelen den europeiske satsingen forsøker å senke.
Chipdesign krever spesialverktøy
En viktig utfordring er verktøyene som brukes til å utvikle moderne halvledere.
Industrien er avhengig av såkalte EDA-verktøy, Electronic Design Automation.
Dette er avansert programvare som brukes gjennom store deler av designprosessen.
Markedet domineres globalt av noen få store aktører.
For mindre europeiske selskaper kan tilgang til verktøy, IP-blokker, utviklingsmiljøer og produksjonsressurser derfor bli svært kostbart.
En felles europeisk designplattform kan gjøre deler av denne infrastrukturen lettere tilgjengelig.
Det kan gi små selskaper tilgang til ressurser som tidligere i praksis først og fremst har vært tilgjengelige for større halvlederbedrifter.
Europa er likevel ikke irrelevant i chipindustrien
At Europa har en svært liten andel av inntektene innen chipdesign betyr ikke at kontinentet mangler viktig halvlederteknologi.
Tvert imot.
Nederlandsk-baserte ASML er en av verdens mest strategisk viktige leverandører til chipindustrien.
Selskapets avanserte litografisystemer brukes for å produsere noen av verdens mest avanserte halvledere.
Europa har også etablerte chipprodusenter og halvlederselskaper som Infineon, STMicroelectronics og NXP.
Utfordringen er derfor ikke at Europa står uten kompetanse.
Problemet er at Europas posisjon er ujevnt fordelt gjennom verdikjeden.
Kontinentet kan være svært sterkt på én del av teknologien og samtidig svært avhengig av resten av verden på en annen.
En databrikke har en global reise
En moderne chip kan være resultatet av en ekstremt internasjonal verdikjede.
Arkitekturen kan komme fra ett land.
Designverktøyene fra et annet.
Produksjonsutstyret fra Europa.
Selve produksjonen fra Taiwan eller Sør-Korea.
Pakking og testing kan skje et annet sted igjen.
Til slutt monteres brikken inn i et produkt som selges over hele verden.
Dette systemet har gitt teknologibransjen enorme effektivitetsgevinster.
Samtidig har det skapt strategiske avhengigheter.
Pandemien viste hvor alvorlig dette kan bli da mangelen på halvledere påvirket blant annet bilindustrien.
Siden har både Europa, USA, Kina, Japan og Sør-Korea gjort halvledere til et strategisk satsingsområde.
Taiwan sitter sentralt i verdens chipproduksjon
Et av de viktigste selskapene i denne verdikjeden er TSMC.
Det taiwanske selskapet produserer databrikker på oppdrag for en lang rekke teknologiselskaper og har fått en svært viktig rolle innen avansert halvlederproduksjon.
Denne produksjonsmodellen kalles gjerne foundry.
Kunden designer brikken.
TSMC produserer den.
Det gjør det mulig for selskaper å utvikle avanserte prosessorer uten selv å bygge fabrikker som koster mange milliarder euro.
Men det skaper også en betydelig geografisk konsentrasjon.
Europas ønske om større teknologisk selvstendighet handler derfor ikke bare om økonomi.
Det handler også om beredskap.
USA har en enorm fordel
Mange av verdens mest kjente selskaper innen chipdesign er amerikanske.
NVIDIA, AMD, Qualcomm og Broadcom er eksempler på selskaper som har bygget enorme virksomheter rundt design av avanserte halvledere.
Flere av dem følger en såkalt fabless-modell.
Det betyr at selskapet designer brikkene, men lar en ekstern produsent stå for den fysiske produksjonen.
Denne modellen har vist at man ikke nødvendigvis må eie en gigantisk chipfabrikk for å bygge et svært verdifullt halvlederselskap.
Det åpner også en interessant mulighet for Europa.
Kontinentet trenger ikke nødvendigvis å kopiere hele den asiatiske produksjonsindustrien for å bygge et sterkere chipmiljø.
Flere europeiske selskaper kan i stedet konkurrere innen design, spesialiserte prosessorer og nisjer hvor Europa allerede har sterke fagmiljøer.
Europa satser samtidig på produksjon
Chipdesign-plattformen står ikke alene.
Gjennom European Chips Act forsøker EU å styrke hele Europas halvlederøkosystem.
Satsingen skal bidra til både forskning, design, pilotanlegg og produksjonskapasitet.
Mer enn 80 milliarder euro i investeringer skal allerede være annonsert eller planlagt i forbindelse med Europas halvledersatsing.
De årlige investeringene i europeisk halvlederindustri skal samtidig ha økt kraftig.
Målet er å gjøre Europa mindre sårbart.
Design kan være minst like viktig som fabrikker
Debatten om halvledere handler ofte om fabrikker.
Det er forståelig.
En moderne chipfabrikk er enorm, spektakulær og ekstremt kostbar.
Men verdien ligger ikke bare i produksjonen.
Designet bestemmer hva brikken faktisk kan gjøre.
Her avgjøres blant annet ytelse, strømforbruk, kommunikasjonsmuligheter og hvilke oppgaver prosessoren er optimalisert for.
Et land eller en region som behersker chipdesign sitter derfor på sentral teknologisk kompetanse selv om den fysiske produksjonen skjer et annet sted.
Det er nettopp derfor Europas lave markedsandel innen chipdesign er så interessant.
Europa trenger flere selskaper som faktisk blir store
Penger alene vil imidlertid ikke løse utfordringen.
En startup kan få finansiering til å utvikle sin første chip.
Men deretter må selskapet produsere den, finne kunder og konkurrere internasjonalt.
Europa har lenge blitt kritisert for å være godt til å finansiere forskning og tidlig utvikling, men svakere til å bygge teknologibedrifter som vokser til globale giganter.
Chipindustrien gjør denne utfordringen enda tydeligere.
Kapitalbehovet er stort.
Utviklingstiden kan være lang.
Konkurransen kommer fra noen av verdens mest kapitalsterke selskaper.
Og kundene er avhengige av leverandører de kan stole på over mange år.
Den virkelige testen kommer derfor ikke når Europa deler ut de første millionene.
Den kommer dersom europeiske chipselskaper faktisk begynner å vinne globale kunder.
Kampen handler om langt mer enn datamaskiner
En sterkere europeisk halvlederindustri vil få konsekvenser langt utenfor PC-markedet.
Brikker blir stadig viktigere innen:
- industri og automatisering
- strømnett og energisystemer
- biler og transport
- telekommunikasjon
- medisinsk teknologi
- satellitter og romfart
- forsvar
- datasentre
- IoT
- robotikk
Dette er sektorer hvor Europa allerede har omfattende industri.
Dermed kan Europa også ha en fordel dersom chiputviklingen knyttes tettere til eksisterende europeiske industrimiljøer.
Den neste store europeiske chipaktøren trenger ikke nødvendigvis å lage en konkurrent til prosessoren i en laptop.
Selskapet kan like gjerne utvikle svært spesialiserte brikker for kraftnett, bilindustri, satellitter eller avanserte industrimaskiner.
Europas teknologiske selvstendighet står på spill
Halvlederkampen viser hvor komplisert teknologisk suverenitet egentlig er.
Det er ikke nok å bygge én chipfabrikk.
Det er heller ikke nok å eie selskapet som lager produksjonsutstyret.
Hele økosystemet teller:
forskning → chipdesign → programvare → produksjonsutstyr → fabrikker → pakking → testing → produkter
Mister Europa kontroll over for mange av disse leddene, øker avhengigheten av andre regioner.
Derfor kan European Chip Design Platform vise seg å være viktigere enn størrelsen på støtteordningen skulle tilsi.
525 millioner euro er lite sammenlignet med investeringene til verdens største halvlederselskaper.
Men dersom satsingen gjør det mulig for flere europeiske startups å utvikle den første fungerende brikken, komme seg gjennom den første produksjonsrunden og faktisk finne kunder, kan den bidra til å bygge et nytt økosystem.
Europa mangler ikke ingeniører.
Europa mangler heller ikke forskning eller industri.
Det kontinentet trenger er flere halvlederselskaper som klarer å gjøre denne kompetansen om til produkter verden faktisk kjøper.
I kampen om fremtidens teknologi kan det vise seg at den viktigste brikken ikke bare er den Europa kan produsere, men den Europa selv har designet.