Satellittkommunikasjon har blitt en avgjørende del av Ukrainas digitale infrastruktur under krigen.
Særlig SpaceX' Starlink har spilt en sentral rolle.
Satellittnettet gjør det mulig å opprettholde kommunikasjon selv når mobilnett, fiberforbindelser eller annen infrastruktur er skadet eller ødelagt.
Men avhengigheten har også demonstrert en strategisk utfordring:
Ukraina kontrollerer ikke selv infrastrukturen.
Nå forsøker landet å gjøre noe med det.
Den første testsatellitten i det som etter planen kan utvikle seg til et ukrainsk, suverent satellittnettverk er sendt i bane.
Satellitten heter OBRIA Nano.
Skutt opp med SpaceX
Den nye satellitten ble skutt opp 1. oktober som del av Transporter-18, et såkalt rideshare-oppdrag fra SpaceX.
Ironien er vanskelig å overse.
Ukraina forsøker å redusere avhengigheten av SpaceX' Starlink, men den første testsatellitten ble selv fraktet ut i verdensrommet av en Falcon 9-rakett fra SpaceX.
Det illustrerer samtidig hvor komplisert teknologisk uavhengighet egentlig er.
Selv et land som ønsker større kontroll over sin egen satellittkommunikasjon vil fortsatt være avhengig av en internasjonal verdikjede bestående av raketter, satellittprodusenter, elektronikk, bakkestasjoner og kommunikasjonsutstyr.
Målet er derfor ikke nødvendigvis fullstendig teknologisk uavhengighet.
Målet er større kontroll over de viktigste delene.
Ukrainsk-dansk samarbeid
Prosjektet utvikles av det ukrainske teknologiselskapet HIMERA i samarbeid med danske GomSpace.
HIMERA ble etablert i 2022 og utvikler blant annet sikre taktiske radiosystemer beregnet på bruk i krevende elektroniske krigsmiljøer.
GomSpace har spesialisert seg på små satellitter, nyttelaster for kommunikasjon og andre satellittkomponenter.
Samarbeidet kombinerer dermed ukrainsk erfaring med kommunikasjon under krig med dansk satellittkompetanse.
OBRIA Nano skal først og fremst brukes til testing.
Erfaringene skal bidra til utviklingen av en senere satellittkonstellasjon som kan gi kommunikasjonsdekning over Ukraina.
Skal bygge et større nettverk
Én liten satellitt kan ikke erstatte Starlink.
Det er viktig å understreke.
Starlink består av tusenvis av satellitter i lav jordbane og en omfattende global bakkeinfrastruktur.
OBRIA Nano er en testsatellitt.
Men testen kan representere begynnelsen på noe langt større.
Målet er å samle teknisk kunnskap om hvordan et fremtidig ukrainsk kommunikasjonsnettverk kan bygges.
Dersom prosjektet lykkes, kan senere satellitter danne en konstellasjon som gir Ukraina egne kommunikasjonsmuligheter og samtidig kan fungere sammen med europeiske satellittsystemer.
Det vil gi Ukraina noe landet ikke har i dag:
En satellittinfrastruktur landet selv har større kontroll over.
Erfaringene med Starlink har endret diskusjonen
Starlink har vært svært viktig for Ukraina siden den russiske fullskalainvasjonen i 2022.
Satellittforbindelser har blant annet gjort det mulig å opprettholde kommunikasjon i områder hvor tradisjonell infrastruktur har vært utsatt for angrep.
Men bruken av Starlink har også skapt diskusjon om hva som skjer når kritisk nasjonal infrastruktur eies og kontrolleres av et privat utenlandsk selskap.
Det spørsmålet har blitt stadig mer aktuelt:
Hvor avhengig bør et land være av én kommersiell leverandør for kommunikasjon under krig?
Når satellittkommunikasjon brukes til kritiske militære og offentlige oppgaver blir leverandørens tekniske og kommersielle beslutninger plutselig en del av nasjonal sikkerhet.
Ukraina ønsker mer kontroll
Det grunnleggende målet med det nye prosjektet er derfor strategisk.
HIMERA ønsker å legge grunnlaget for et uavhengig ukrainsk kommunikasjonsnettverk.
Det betyr ikke nødvendigvis at Starlink skal fjernes.
En egen satellittkonstellasjon kan i stedet fungere parallelt med eksisterende løsninger.
Det kan gi Ukraina flere uavhengige kommunikasjonsveier.
Hvis én tjeneste blir utilgjengelig, kan en annen fortsatt fungere.
Innen sikkerhet og beredskap kalles dette redundans.
I krig kan det være avgjørende.
Produksjonen skal etter hvert flyttes til Ukraina
Neste fase i prosjektet er spesielt interessant.
Planen er ikke bare å kjøpe ferdige satellitter fra utlandet.
Partene ønsker etter hvert å lokalisere deler av produksjonen av satellitter og bakketerminaler i Ukraina.
Det vil bety at Ukraina bygger opp egen kompetanse innen romteknologi og satellittkommunikasjon.
Det kan også gjøre landet mindre sårbart dersom internasjonale leveransekjeder blir forstyrret.
En slik industri kan få betydning langt utover selve krigen.
Kompetanse innen småsatellitter, radioteknologi, bakkestasjoner og sikker kommunikasjon kan senere brukes både militært og sivilt.
Små satellitter har endret romindustrien
Prosjektet er også et eksempel på hvordan romindustrien har endret seg.
Tidligere var kommunikasjonssatellitter ofte enorme prosjekter som kostet hundrevis av millioner dollar og tok mange år å utvikle.
I dag kan langt mindre satellitter utvikles raskere og skytes opp som sekundærlast sammen med mange andre satellitter.
Transporter-programmet til SpaceX er et godt eksempel.
Mange små satellitter kan sendes opp med samme Falcon 9-rakett.
Det reduserer kostnaden ved å komme i bane dramatisk sammenlignet med å kjøpe en egen rakettoppskytning.
For mindre land og teknologiselskaper har dette åpnet rommet på en helt ny måte.
En konstellasjon er langt vanskeligere enn én satellitt
Det store spørsmålet er likevel hvor raskt Ukraina kan gå fra en testsatellitt til et faktisk kommunikasjonsnettverk.
Å lykkes med én satellitt er én ting.
Å bygge en stabil satellittjeneste er noe helt annet.
Et operativt system krever blant annet:
- mange satellitter
- bakkestasjoner
- brukerterminaler
- frekvenstillatelser
- nettverksstyring
- kryptering
- produksjonskapasitet
- kontinuerlige oppskytninger
- kontrollsystemer
- finansiering
Satellitter i lav jordbane beveger seg raskt over himmelen.
For å tilby kontinuerlig dekning må én satellitt kunne overføre forbindelsen til den neste.
Det er derfor Starlink består av så mange satellitter.
Ukraina står med andre ord bare ved starten av prosessen.
Flere Starlink-alternativer er på vei
OBRIA-prosjektet er heller ikke Ukrainas eneste spor.
Finlands Nokia og satellittselskapet ICEYE har også inngått samarbeid med Ukrainas forsvarsdepartement for å undersøke utvikling av sikre og suverene satellittkommunikasjonsløsninger.
ICEYE er allerede godt kjent i Ukraina gjennom selskapets radarsatellitter.
Samtidig arbeider Europa med egne løsninger.
EUs GOVSATCOM samler sikker satellittkommunikasjonskapasitet fra europeiske land, mens IRIS² skal bygge opp en større europeisk konstellasjon for sikker satellittkommunikasjon.
Europa diskuterer også hvordan Ukraina kan få tilgang til mer av denne kapasiteten.
Dermed er det ikke én enkelt konkurrent til Starlink som vokser frem.
Det etableres gradvis flere alternative systemer.
Starlinks skala er vanskelig å kopiere
Det er likevel ingen grunn til å tro at Starlink blir erstattet med det første.
SpaceX har brukt mange år og enorme summer på å bygge nettverket.
Selskapet kontrollerer samtidig både satellittene og rakettene som brukes til å sende opp stadig nye enheter.
Det gir SpaceX en unik fordel.
En europeisk eller ukrainsk konkurrent trenger heller ikke nødvendigvis å kopiere hele modellen.
Et alternativ kan være mindre og mer spesialisert.
For Ukraina kan målet først og fremst være sikker kommunikasjon over eget territorium og nærliggende områder.
Det krever en helt annen skala enn et globalt kommersielt bredbåndssystem.
Krigen har gjort satellitter til kritisk infrastruktur
Utviklingen i Ukraina viser også hvordan synet på satellittkommunikasjon har endret seg.
Det som tidligere ble betraktet som spesialisert romteknologi, er nå en del av den grunnleggende digitale infrastrukturen.
Internett, kommunikasjon, droner, situasjonsforståelse og koordinering kan være avhengige av forbindelser gjennom verdensrommet.
Dermed har satellitter fått en strategisk rolle på linje med fiber, mobilnett og datasentre.
For Europa betyr det at rompolitikk og digital sikkerhet stadig oftere blir samme diskusjon.
Første satellitt er først og fremst et signal
OBRIA Nano kommer ikke til å erstatte Starlink.
Ikke alene.
Og ikke nå.
Den viktigste betydningen ligger derfor et annet sted.
Ukraina har gått fra å diskutere behovet for større kontroll over satellittkommunikasjonen til faktisk å teste egen infrastruktur i verdensrommet.
Hvis testene lykkes, blir neste utfordring langt større:
Å gå fra én liten satellitt til en fungerende konstellasjon.
Det vil kreve store investeringer, flere oppskytninger og mange års teknologisk utvikling.
Men det første steget er allerede tatt.
Ukrainas forsøk på å redusere Starlink-avhengigheten befinner seg ikke lenger bare på tegnebrettet. Det befinner seg i bane rundt jorden.