Norge kan kreve at datasentre deler KI-regnekraft

Regjeringen vil ha større kontroll over hvilke datasentre som får etablere og drive virksomhet i Norge. Nå vurderes et krav som kan få stor betydning for norsk kunstig intelligens: Datasentrene kan måtte stille KI-regnekraft til disposisjon for forskning, næringsliv og offentlig sektor.

Kappløpet om kunstig intelligens handler ikke lenger bare om hvem som har de beste algoritmene eller mest data.

Det handler i stadig større grad om tilgang til regnekraft.

Kraftige KI-modeller krever betydelig datakapasitet, avanserte prosessorer og store datasentre. Norge har attraktive forutsetninger for slike etableringer, men samtidig har kampen om strøm og kapasitet i det norske kraftnettet blitt langt tøffere.

Nå signaliserer regjeringen at det ikke nødvendigvis skal være nok å bygge et datasenter og kjøpe norsk kraft. Datasentrene kan også bli nødt til å dokumentere hvilken nytte de faktisk skaper for Norge.

Et av tiltakene som vurderes, er krav om å gjøre KI-regnekraft tilgjengelig for norske aktører.

Regjeringen vurderer krav om KI-kapasitet

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen har bekreftet at regjeringen vurderer hvordan datasenteraktører kan pålegges å stille regnekraft som muliggjør kunstig intelligens til disposisjon for akademia og forskning, norsk næringsliv og offentlig sektor.

Forslaget er foreløpig nettopp det: et tiltak som vurderes.

Det er ennå ikke bestemt hvor mye kapasitet datasentrene eventuelt må tilby eller hvilke priser og andre vilkår som skal gjelde.

Dermed er det for tidlig å konkludere med hvordan en slik ordning vil fungere i praksis.

Men den politiske retningen er interessant.

Norge ønsker mer igjen for ressursene datasenternæringen bruker.

Norge vil ikke bare levere tomt og strøm

Torgeir Micaelsen har samtidig vært tydelig på at Norge ikke bør ende opp som en ren operatør for utenlandske programvareselskaper og skyleverandører, der landets viktigste bidrag i praksis er tomt og strøm.

Det signaliserer et mulig skifte i norsk datasenterpolitikk.

Datasentre har lenge vært presentert som en ny kraftintensiv næring med potensial for investeringer og arbeidsplasser. Nå ser myndighetene i større grad ut til å spørre:

Hva får Norge faktisk igjen?

Regjeringen beskriver datasentre som kritisk infrastruktur og peker på at de kan bidra til verdiskaping, sikre digitale tjenester og større digital uavhengighet. Samtidig understrekes det at Norge ikke ønsker alle typer datasentre, men virksomheter som gir størst mulig samfunnsnytte.

Det kan få stor betydning for fremtidige etableringer.

KI har gjort regnekraft til en strategisk ressurs

Bak diskusjonen ligger den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens.

Å utvikle og kjøre moderne KI-systemer krever tilgang til spesialisert maskinvare. Det gjør fysisk datakapasitet til en stadig viktigere strategisk ressurs.

For et norsk forskningsmiljø eller oppstartsselskap holder det ikke nødvendigvis å ha en god KI-idé. Virksomheten trenger også tilgang til infrastrukturen som kan kjøre modellene.

Regjeringen peker selv på at datasentre er nødvendige både for digital infrastruktur og for å kunne utvikle og bruke kunstig intelligens på en trygg måte.

Dersom deler av kapasiteten i norske datasentre faktisk reserveres eller gjøres tilgjengelig for norsk forskning, næringsliv og offentlig sektor, kan datasenterpolitikken derfor bli en del av Norges KI-politikk.

Enorm etterspørsel etter norsk strøm

Regjeringens planer kommer samtidig som etterspørselen etter kraft til datasentre har nådd et nivå som skaper store utfordringer.

Tall fra Regjeringen.no, basert på opplysninger fra Statnett, viser størrelsen på etterspørselen:

  1. Datasentre med rundt 800 MW samlet effektforbruk er allerede tilknyttet nettet.
  2. Omtrent 4.200 MW har fått reservert nettkapasitet.
  3. Rundt 9.100 MW står i kapasitetskø.
  4. I tillegg foreligger forespørsler om ytterligere rundt 18.000 MW.

Det illustrerer dimensjonene i utviklingen.

Til sammenligning ligger Norges maksimale effektforbruk på litt over 25.000 MW. Tallene over representerer forskjellige stadier i tilknytningsprosessen og må derfor ikke tolkes som at alt dette forbruket faktisk vil bli realisert. Men etterspørselen viser hvorfor myndighetene mener dagens utvikling ikke kan møtes uten prioriteringer.

Statnett har dessuten besluttet en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Regjeringen opplyser at stansen etter planen skal oppheves senest 1. august 2027.

Ny konsesjonsordning kan endre spillereglene

Det store politiske grepet blir en planlagt konsesjonsordning for datasentre.

Regjeringen tar sikte på at både eksisterende og fremtidige datasentre skal omfattes, samtidig som det skal lages overgangsordninger. Hovedprinsippene for ordningen skal etter planen presenteres høsten 2027.

Målet er å kunne stille tydeligere krav til etablering og drift.

Det innebærer i praksis at spørsmålet om et datasenter skal etableres i Norge kan bli vurdert bredere enn bare om selskapet finner en tomt og får nettilknytning.

Samfunnsnytte kan få større betydning.

Hva er egentlig et samfunnsnyttig datasenter?

Dette blir trolig et av de vanskeligste spørsmålene.

Et datasenter kan benyttes til svært forskjellige oppgaver.

Det kan drive skytjenester for norske bedrifter, lagre samfunnskritiske data, levere KI-regnekraft til universiteter eller håndtere tjenester som millioner av nordmenn bruker hver dag.

Men datasentre kan også kreve store mengder strøm samtidig som en begrenset del av den digitale verdiskapingen blir igjen i Norge.

Derfor blir kriteriene avgjørende.

Skal et datasenter som tilbyr KI-kapasitet til norske forskningsmiljøer prioriteres foran et datasenter som hovedsakelig leverer tjenester til utenlandske kunder?

Hva med datasentre som leverer skyløsninger til norsk offentlig sektor?

Og hvor mye norsk aktivitet må være til stede før et datasenter kan defineres som samfunnsnyttig?

Dette er spørsmål den kommende reguleringen må håndtere.

Kan gi norske KI-selskaper en fordel

Dersom regjeringen går videre med kravet om tilgjengelig KI-regnekraft, kan det potensielt få stor betydning for norske KI-miljøer.

En interessant modell kan være at datasenteraktører må gjøre deler av kapasiteten tilgjengelig for bestemte norske formål.

Det kan for eksempel være:

  1. universiteter og forskningsinstitusjoner
  2. norske teknologibedrifter og oppstartsbedrifter
  3. offentlige virksomheter
  4. samfunnskritiske KI-prosjekter
  5. utvikling og testing av norske KI-modeller

Dette er eksempler på hvordan kapasiteten kan anvendes, ikke kriterier regjeringen allerede har vedtatt.

Den store fordelen vil være at norsk KI-politikk kobles direkte til fysisk infrastruktur.

Men detaljene blir helt avgjørende.

Hvis kapasiteten tilbys til markedspris, kan kostnadene fortsatt være høye for små norske selskaper og forskningsprosjekter. Dersom staten på den andre siden krever sterkt subsidiert kapasitet, kan det påvirke økonomien og investeringsviljen i nye datasentre.

Den balansen blir vanskelig.

Digital suverenitet blir viktigere

Diskusjonen handler også om noe større enn strøm.

Den handler om digital suverenitet.

Torgeir Micaelsen har koblet konsesjonsarbeidet til behovet for større digital handlefrihet og kontroll over ressurser som brukes til kunstig intelligens. Regjeringen vil også utrede statlig eierskap i samfunnskritiske datasenterprosjekter.

Dette kan bli stadig viktigere.

Når KI blir integrert i offentlig sektor, forsvar, helse, industri, energi og kritisk infrastruktur, blir spørsmålet om hvem som kontrollerer datakraften mer strategisk.

Data kan ligge i Norge.

Men dersom infrastrukturen, programvaren, maskinvaren og regnekraften kontrolleres av utenlandske selskaper, betyr ikke fysisk plassering nødvendigvis full norsk kontroll.

Fra kraftpolitikk til teknologipolitikk

Datasenterdebatten i Norge har lenge handlet mye om strømforbruk.

Den diskusjonen kommer ikke til å forsvinne.

Men KI-utviklingen gjør problemstillingen større.

Datasentre er ikke bare store bygg som bruker strøm. De kan bli en grunnleggende del av infrastrukturen som fremtidens digitale økonomi bygges på.

Dermed blir spørsmålet ikke bare:

Hvor mye strøm skal datasentrene få?

Det blir også:

Hva skal Norge få igjen for strømmen?

Hvis regjeringen faktisk krever at datasenteraktører stiller KI-regnekraft til disposisjon for norsk forskning, næringsliv og offentlig sektor, kan dette markere starten på en helt ny fase i norsk datasenterpolitikk.

Norge vil ikke bare være stedet hvor datamaskinene står.

Ambisjonen ser i økende grad ut til å være at infrastrukturen også skal bidra direkte til norsk teknologiutvikling, digital beredskap og verdiskaping.

Les også

Internett og Infrastrukstur Nokia og Telia går sammen om gigantisk nordisk datasenternettverk Internett og Infrastrukstur Europa bygger sitt eget kvantesikre internett Internett og Infrastrukstur Samsung vil bygge hele KI-fabrikken: Satser på egne datasentre Internett og Infrastrukstur Når verdens største programvareleverandør blir næringslivets største sårbarhet